{"id":11717,"date":"2022-10-07T00:24:57","date_gmt":"2022-10-06T23:24:57","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=11717"},"modified":"2025-11-30T09:18:57","modified_gmt":"2025-11-30T08:18:57","slug":"ingres-apoteoza-e-homerit-1827-figurat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=11717","title":{"rendered":"Ingres &#8211; Apoteoza e Homerit, 1827 (Figurat)"},"content":{"rendered":"<p><em>(sguraziu &#8211; ap, t 22 &#8211; koment)<\/em><\/p>\n<p>N\u00eb piktur\u00ebn e Ingres &#8220;Apoteoza e Homerit&#8221; (Louvre, Paris) e shohim kuror\u00ebzimin e Homerit me kuror\u00ebn e pavdek\u00ebsis\u00eb nga Viktoria (Universale). Ulur, posht\u00eb k\u00ebmb\u00ebve t\u00eb tij, i shohim dy figuracione &#8220;fem\u00ebrore&#8221; si p\u00ebrfaq\u00ebsime t\u00eb veprave Iliada (majtas) dhe Odisea (djathtas).<\/p>\n<p>Rreth Homerit, duke i b\u00ebr\u00eb homazhe plot figurash t\u00eb tjera, disa nga m\u00eb t\u00eb m\u00ebdhenjt\u00eb e Artit dhe t\u00eb Let\u00ebrsis\u00eb, plot 44 figura t\u00eb Greqis\u00eb, Rom\u00ebs, dhe personalitete t\u00eb koh\u00ebve m\u00eb t\u00eb reja. Shohim poetin e lasht\u00eb, Orfeun (<em>af\u00ebr supit t\u00eb Homerit, nr. 7<\/em>), poeteshen Safo (<em>mezi dallohet, nr. 4<\/em>), Danten (<em>majtas, me t\u00eb kuqe<\/em>) s\u00eb bashku me Virgjilin (<em>nr. 6<\/em>), piktor\u00ebt Rafaelin, Mikelanxhelon, Pusinin &#8211; t\u00eb m\u00ebdhenjt\u00eb si Platoni, Sokrati, Aristoteli, Sofokliu, Herodoti, Horaci, Pindari, Hesiodi, por dhe Shekspiri e Molieri, e madje dhe Mozarti si muzikant etj.<\/p>\n<p>Nd\u00ebrsa \u00e7&#8217;k\u00ebrkon Aleksandri i Madh mes k\u00ebtyre madhor\u00ebve t\u00eb art-kultur\u00ebs per\u00ebndimore, tani p\u00ebr tani s&#8217;do &#8220;hamend\u00ebsojm\u00eb&#8221;&#8230; mbase ndonj\u00ebher\u00eb tjet\u00ebr : )<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-11718\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt.jpg\" alt=\"\" width=\"1400\" height=\"1223\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt.jpg 1400w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt-300x262.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt-1024x895.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sg-ingres_apoteoza_e_homerit_1827_figurat_opt-768x671.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1400px) 100vw, 1400px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Thuhet se piktura e Ingres \u00ebsht\u00eb frym\u00ebzuar fuqish\u00ebm nga afresku &#8220;Parnasi&#8221; i Rafaelit, dmth. kuptohet dhe nga afresku &#8220;Shkolla e Athin\u00ebs&#8221;. Gjat\u00eb studimit dhe zhvillimit t\u00eb ides\u00eb (p\u00ebr kompozimin) piktori Ingres do i b\u00ebnte m\u00eb shum\u00eb se 100 vizatime dhe skicash paraprake. N\u00eb fakt Ingres (p\u00ebrmes k\u00ebsaj pikture) sikur donte t\u00eb &#8220;shtyhej&#8221; me Rafaelin (<em>edhe ai prezent n\u00eb piktur\u00eb, figura nr. 8<\/em>). Lidhur me koh\u00ebn e Rafaelit (1483-1520), afresket e tij (n\u00eb Pallatin Apostolik, Vatikan) kan\u00eb t&#8217;b\u00ebjn\u00eb me kat\u00ebr fusha t\u00eb dijes njer\u00ebzore: me Poezin\u00eb (afresku &#8220;Parnasi&#8221;), me Filozofin\u00eb (&#8220;Shkolla e Athin\u00ebs&#8221;), me Fen\u00eb (&#8220;Diskutimi i Sakramentit t\u00eb Shenjt\u00eb&#8221;), me Ligjin (&#8220;Virtytet Kardinale dhe Ligji&#8221;).<\/p>\n<p>***<br \/>\nNj\u00eb artikull i National Geographic (v. 2015) sugjeronte se Homeri s&#8217;ishte nj\u00eb &#8220;person&#8221; por nj\u00eb &#8220;tradit\u00eb&#8221;. Poemat Iliada dhe Odiseja s&#8217;jan\u00eb produkte autoriale por jan\u00eb &#8220;derivate&#8221; fundimtare t\u00eb tradit\u00ebs. B\u00ebhej fjal\u00eb p\u00ebr librin &#8220;Why Homer Matters&#8221; t\u00eb autorit Adam Nicolson, i cili thot\u00eb se &#8220;<strong>\u00ebsht\u00eb gabim t\u00eb mendosh p\u00ebr Homerin si nj\u00eb person. Homeri s&#8217;ishte &#8220;ai&#8221; (he) por (it) (&#8220;ajo&#8221;, si tradit\u00eb). Homeri thjesht ishte nj\u00eb tradit\u00eb<\/strong>&#8220;. Nicolson pohon se veprat q\u00eb i atribuohen Homerit n\u00eb fakt shkojn\u00eb nja 1000 vjet m\u00eb mbrapa n\u00eb lasht\u00ebsi, nga \u00e7&#8217;besohet.<\/p>\n<p>Ai thot\u00eb se poemat e Homerit, ve\u00e7an\u00ebrisht &#8220;Iliada&#8221;, fillimet e tyre i kan\u00eb rreth v. 2000 pes. Dmth. 1000 a 1200 vite m\u00eb her\u00ebt nga \u00e7&#8217;mendohet (shek. VIII pes.). Arsyeja p\u00ebr pohimin e tij \u00ebsht\u00eb se n\u00eb epikat homerike ka elemente t\u00eb shumta (sidomos n\u00eb Iliada) q\u00eb jan\u00eb t\u00eb p\u00ebrbashk\u00ebta me ato t\u00eb bot\u00ebs indo-evropiane n\u00eb t\u00ebr\u00ebsi. Elemente q\u00eb jan\u00eb p\u00ebrdorur n\u00eb goj\u00ebdhanat q\u00eb nga India e deri tek ato germanike dhe vikingeze. Sipas Nicolson, materia homerike ka elemente t\u00eb thella q\u00eb s&#8217;kan\u00eb lidhje me Greqin\u00eb a me Egjeun.<\/p>\n<p>***<br \/>\n[ Jean-Auguste-Dominique Ingres (1780-1867) &#8211; &#8220;<strong>Apoteoza e Homerit<\/strong>&#8220;, 1827 (figurat)<\/p>\n<p>1 &#8211; Homeri \/ 2 &#8211; Iliada (personifikim) \/ 3 &#8211; Odiseja (personifikim) \/ 4 &#8211; Safoja \/ 5 &#8211; Dante \/ 6 &#8211; Virgjili \/ 7 &#8211; Orfeu \/ 8 &#8211; Rafaeli \/ 9 &#8211; Euripidi \/ 10 &#8211; Menanderi \/ 11 &#8211; Demosteni \/ 12 &#8211; Sofokliu \/ 13 &#8211; Askilisi \/ 14 &#8211; Herodoti \/ 15 &#8211; Alkibiadi \/ 16 &#8211; Linusi \/ 17 &#8211; Horaci \/ 18 &#8211; Muzeu i Athin\u00ebs \/ 19 &#8211; Viktoria Universale \/ 20 &#8211; Pindari \/ 21 &#8211; Hesiodi \/ 22 &#8211; Platoni \/ 23 &#8211; Sokrati \/ 24 &#8211; Perikleu \/ 25 &#8211; Fidia \/ 26 &#8211; Mikelanxhelo \/ 27 &#8211; Aristoteli \/ 28 &#8211; Aristarku \/ 29 &#8211; Aleksandri i Madh \/ 30 &#8211; Apellesi \/ 31 &#8211; Pesistratosi \/ 32 &#8211; Likurgu \/ 33 &#8211; Ezopi \/ 34 &#8211; Shekspiri \/ 35 &#8211; Jean de la Fontaine \/ 36 &#8211; Torquato Tasso \/ 37 &#8211; Mozarti \/ 38 &#8211; Nicolas Poussin \/ 39 &#8211; Pierre Corneille \/ 40 &#8211; Jean Racine \/ 41 &#8211; Molieri \/ 42 &#8211; Nicolas Boileau \/ 43 &#8211; Longinusi \/ 44 &#8211; Fran\u00e7ois Fenelon \/ 45 &#8211; Christoph W. Gluck \/ 46 &#8211; Luis Vaz de Camoes<br \/>\n<em>(sguraziu)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(sguraziu &#8211; ap, t 22 &#8211; koment) N\u00eb piktur\u00ebn e Ingres &#8220;Apoteoza e Homerit&#8221; (Louvre, Paris) e shohim kuror\u00ebzimin e Homerit me kuror\u00ebn e pavdek\u00ebsis\u00eb nga Viktoria (Universale). Ulur, posht\u00eb k\u00ebmb\u00ebve t\u00eb tij, i shohim dy figuracione &#8220;fem\u00ebrore&#8221; si p\u00ebrfaq\u00ebsime&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=11717\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-11717","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11717","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11717"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11717\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11717"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11717"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11717"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}