{"id":13567,"date":"2023-10-21T14:35:12","date_gmt":"2023-10-21T13:35:12","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=13567"},"modified":"2024-04-09T01:02:22","modified_gmt":"2024-04-09T00:02:22","slug":"vrasesit-e-henes-se-luleve-killers-of-the-flower-moon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=13567","title":{"rendered":"Vras\u00ebsit e H\u00ebn\u00ebs s\u00eb Luleve (Killers of the Flower Moon)"},"content":{"rendered":"<p><em>(s. guraziu &#8211; ars poetica, t 23 &#8211; koment)<\/em><\/p>\n<p>(&#8230;<strong>nga brend Kosov\u00ebn e njohin gjith\u00eb popujt e vet, e njohin si t\u00eb pavarur e si shtet (ok, rrall\u00eb aty-k\u00ebtu p\u00ebrjashtohet ndonj\u00eb serb), por si krahasim Amerika dikur ishte mozomokeq<\/strong> : )<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-13568\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt.jpg\" alt=\"\" width=\"1600\" height=\"1190\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt.jpg 1600w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt-300x223.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt-1024x762.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt-768x571.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/arspo_vrasesit_e_henes_se_luleve_koment_opt-1536x1142.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 1600px) 100vw, 1600px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Bazuar n\u00eb librin e autorit David Grann, 2017, &#8220;<strong>Killers of the Flower Moon<\/strong>&#8221; (Vras\u00ebsit e H\u00ebn\u00ebs s\u00eb Luleve), dhe me buxhet prej 200 milion\u00eb $, regjisori famoz Martin Scorsese me aktor\u00eb po ashtu t\u00eb famsh\u00ebm si Leonardo DiCaprio, Robert De Niro etj. do e b\u00ebnin filmin me t\u00eb nj\u00ebjtin titull, i cili ende nuk \u00ebsht\u00eb distribuar p\u00ebr publikun, por do shfaqet s\u00ebshpejti, pas ca dit\u00ebsh&#8230; m\u00eb 19, apo 20 Tetor. Sidoqoft\u00eb premiera pati qen\u00eb n\u00eb Maj, n\u00eb Festivalin e 76-t\u00eb t\u00eb Kan\u00ebs&#8230;<\/p>\n<p>Dihet se kur b\u00ebhen bashk\u00eb Scorsese, DiCaprio, De Niro, Al Pacino&#8230; e k\u00ebso Hollivud-italian\u00ebsh a la mifiozo : ) patjet\u00ebr se do ket\u00eb vrasje, komplote vrastare, pothuaj e &#8220;garantuar&#8221; se do jet\u00eb ndonj\u00eb film i &#8220;p\u00ebrgjaksh\u00ebm&#8221;. T&#8217;i shpenzosh 200 milion\u00eb $ p\u00ebr film me revolesh e me oshtima, dhe t&#8217;mos ket\u00eb vrasje, thjesht s&#8217;pi uj\u00eb. Tematika e filmit \u00ebsht\u00eb e nj\u00ebjta me at\u00eb t\u00eb librit, v\u00ebrtitet rreth nj\u00eb serie vrasjesh t\u00eb indian\u00ebve, pjestar\u00eb t\u00eb fisit Osage, gjat\u00eb viteve 1920. Emri i fisit indian &#8220;Osage&#8221; \u00ebsht\u00eb term i fr\u00ebngjishtes q\u00eb do t&#8217;thot\u00eb &#8220;uj\u00eb i qet\u00eb&#8221;.<\/p>\n<p>Ironia \u00ebsht\u00eb se vrasjet p\u00ebr t\u00eb cilat flet filmi (ose libri pararend\u00ebs), pat\u00ebn ndodhur pasi qe zbuluar naft\u00eb n\u00eb tokat e indigjen\u00ebve, ironia \u00ebsh\u00eb se deri n\u00eb v. 1924 indigjen\u00ebt e fisit Osage ende s&#8217;ishin &#8220;qytetar\u00eb as shtetas&#8221; t\u00eb ShBA. Kishte pothuaj 150 vite q\u00eb amerikan\u00ebt e pat\u00ebn fituar &#8220;revolucionin&#8221; dhe e pat\u00ebn shpallur pavar\u00ebsin\u00eb n\u00eb v. 1776, por ja q\u00eb tek n\u00eb vitin 1924 presidenti Calvin Coolidge do i takonte nja 3-4 burra si &#8220;uji t\u00eb qet\u00eb&#8221; dhe do ua garantonte &#8220;amerikanizmin&#8221;.<\/p>\n<p>Pas 150 vjet t\u00eb &#8220;mosnjohjes&#8221;, m\u00eb n\u00eb fund edhe indian\u00ebt Osage ia pat\u00ebn b\u00ebr\u00eb si burrat, do uleshin e do e firmosnin doumentin e ashtuquajtur &#8220;Indian Citizenship Act&#8221;. Qe \u00e7liruar gjith\u00eb Amerika nga nj\u00eb ankth i madh, sepse jo-shtet\u00ebsia, jo-qytetaria e fiseve autoktone, mosqenia e tyre si qytetar\u00eb e shtetas t\u00eb Amerik\u00ebs, fort e pahijshme. Indiferenca e tyre ishte dhe e dhimbshme sepse po b\u00ebheshin 150 vite t\u00eb shtet\u00ebsis\u00eb, sepse evropian\u00ebt (para &#8220;shtet\u00ebsis\u00eb&#8221; dhe pas saj) i pat\u00ebn shfarosur pothuaj afro 95% t\u00eb fiseve indiane. Ishte sa kontradiktore po aq dhe brengos\u00ebse q\u00eb ca fise t\u00eb &#8220;qeta si uji&#8221; ende s&#8217;e njihnin &#8220;as shtet\u00ebsin\u00eb as pavar\u00ebsin\u00eb e Amerik\u00ebs&#8221;.<\/p>\n<p>Deri at\u00ebher\u00eb kur qe n\u00ebnshkruar &#8220;akti&#8221; pothuaj 3\/4 e indian\u00ebve t\u00eb tjer\u00eb vec ishin pajtuar tashm\u00eb q\u00eb t&#8217;jen\u00eb qytetar\u00eb &#8220;amerikan\u00eb&#8221;, i paten bindur disi. P\u00ebr fat t\u00eb mir\u00eb edhe burrat e fisit Osage m\u00eb n\u00eb fund qen\u00eb pajtuar, n\u00ebnshtet\u00ebsia dhe qytetaria u garantoheshin nga &#8220;njeriu i bardh\u00eb&#8230; i cili 25 her\u00eb flet por vet\u00ebm 1 her\u00eb nuk g\u00ebnjen&#8221;.<\/p>\n<p>S&#8217;dim\u00eb sa e v\u00ebrtet\u00eb \u00ebsht\u00eb kjo th\u00ebnie indian\u00ebsh, e din\u00eb ata vet\u00eb. Thjesht pat\u00ebm d\u00ebshir\u00eb t&#8217;i rrahim ca detaje t\u00eb &#8220;ironis\u00eb&#8221; historike : )<\/p>\n<p>***<br \/>\nHistoria shpesh na i servir mjaft detaje t\u00eb &#8220;ironis\u00eb&#8221; historike, s&#8217;\u00ebsht\u00eb shaka&#8230; por e v\u00ebrtet\u00eb kjo. Nganj\u00ebher\u00eb sikur ia fillon me kujtesat e me zbulesat, na i sjell nd\u00ebrmend ca detaje t\u00eb &#8220;ironis\u00eb&#8221;. Si\u00e7 e pam\u00eb, amerikan\u00ebt autokton\u00eb, as 150 vjet pas shpalljes s\u00eb pavar\u00ebsis\u00eb amerikane, nuk ia njihnin as pavar\u00ebsin\u00eb&#8230; dhe as vet\u00eb Amerik\u00ebn, asnj\u00ebr\u00ebn.<\/p>\n<p>Koh\u00eb e gjat\u00eb \u00ebsht\u00eb 150 vjet, sa p\u00ebr indian\u00ebt kot qe lodhur Washington-i, kot revolucioni. S&#8217;e njihnin Amerik\u00ebn sepse vet\u00eb ende s&#8217;ishin &#8220;amerikan\u00eb&#8221;. Nd\u00ebrsa padyshim amerikan\u00ebt do i ken\u00eb lutur po aq gjat\u00eb, nja 150 vjet, q\u00eb nga Washington-i e k\u00ebndej. Gjith\u00eb lutjet kot, ngel\u00ebn indiferent\u00eb, sepse padyshim s&#8217;donin t&#8217;jen\u00eb &#8220;amerikan\u00eb&#8221;, s&#8217;u p\u00eblqente.<\/p>\n<p>Mir\u00ebpo historia i lidh gj\u00ebrat dhe i b\u00ebn &#8220;veg\u00ebza&#8221; sa her\u00eb i teket. P\u00ebr t&#8217;i kuptuar m\u00eb leht\u00eb ironi-detajet e historis\u00eb, psh. imagjinoje pak\u00ebz &#8220;historin\u00eb krahasimtare&#8221;&#8230; me Kosov\u00ebn, sille nd\u00ebrmend rastin e Kosov\u00ebs. U desh ta priste Amerik\u00ebn p\u00ebr 1 shekull (q\u00eb nga \u00e7lirimi i Ballkanit, at\u00ebher\u00eb dmth. nga zgjedha e shekujve t\u00eb otomanizmit) edhe pse kishte Evrop\u00ebn n\u00eb prag.<\/p>\n<p>Kosova vet\u00eb ishte pragu i Evrop\u00ebs, por kot&#8230; pa Amerik\u00ebn zor se do i vinte \u00e7lirimi. Nd\u00ebrsa dihet, edhe Amerika, edhe Kanadaja, edhe Australia etj. jan\u00eb &#8220;rezultat&#8221; i Evrop\u00ebs. Pa Evrop\u00ebn e pa gryk\u00ebsin\u00eb e saj t\u00eb pashterrshme s&#8217;do kishte as Amerik\u00eb (jo k\u00ebso Amerike si\u00e7 e njohim), as Tasmani, as Kolumbi.<\/p>\n<p>T\u00eb nj\u00ebjt\u00ebn Amerik\u00eb e pati zaptuar-\u00e7liruar vet\u00eb Evropa, nd\u00ebrsa Kosov\u00ebn n\u00eb prag dhe s&#8217;donte ta \u00e7lironte, rrinte indiferente. U desh t\u00eb kollitej Amerika q\u00eb t&#8217;vulosej U\u00c7K-rezistenca dhe impenjimi, pa Amerik\u00ebn sikur s&#8217;do i vinte as liria Kosov\u00ebs, pa Amerik\u00ebn s&#8217;do i vinte as pavar\u00ebsia, as shtet\u00ebsia, asgj\u00eb&#8230; sikur s&#8217;do rehatohej kurr\u00eb, as oxhaku as shpia. Ra Amerika dhe i erdh\u00ebn t\u00eb gjitha.<\/p>\n<p>Kuptohet, t\u00eb mirat e historis\u00eb jan\u00eb di\u00e7 si \u00ebmb\u00eblsira. Ka vite e vite tashm\u00eb Kosova e feston pavar\u00ebsin\u00eb e vet, ashtu si\u00e7 i ka hije, secilin vit p\u00ebrvjetor e festivitet. Pas shekujve n\u00eb err\u00ebsir\u00eb, pas 1 shekulli ekstra t\u00eb rob\u00ebris\u00eb n\u00ebn serbo-sllavin\u00eb, tani krenaria s&#8217;ka fund si Kosovarlushe e lir\u00eb.<\/p>\n<p>Dikur &#8220;newborn&#8221;, dhe ok&#8230; ca koh\u00eb tutje kuptohet se duhet me cucll\u00ebn. Ende s&#8217;jan\u00eb as 30 vjet, as 50 vjet pavar\u00ebsi, as 100 vjet. Nga nj\u00ebra an\u00eb Kosova sikur ende s&#8217;e ka harruar &#8220;cucll\u00ebn&#8221; mir\u00ebfilli, nga tjetra an\u00eb merakoset q\u00eb gjysma e bot\u00ebs ende s&#8217;e njohin si shtet. Madje shum\u00eb prej tyre s&#8217;e njohin as si &#8220;neutralitet&#8221;&#8230;<br \/>\nN\u00ebse i referohemi historis\u00eb, sakaq ndeshemi me ato detajet e &#8220;ironis\u00eb&#8221;. Psh. n\u00ebn sundimin osman pun\u00ebrat e Ballkanit p\u00ebr nja 4-5 shekuj me ato dekadencat e me prapangeljet. Perandoria i administronte hesapet sipas qejfit me ato &#8220;vilajetet e veta&#8221;, n\u00eb rregull, gjithkush ia b\u00ebn sipas qejfit t\u00eb vet.<\/p>\n<p>N\u00eb v. 1913 pa i pyetur kush kosovar\u00ebt, i ashtuquajturi &#8220;Vilajet i Kosov\u00ebs&#8221; iu ngjit Mbret\u00ebris\u00eb s\u00eb Serbis\u00eb. E cila mbret\u00ebri pak vite m\u00eb tutje, n\u00eb v 1918 do e formonte ish-Jugosllavin\u00eb 1. Pas 1-shit, m\u00eb von\u00eb do vinte ish-Jugosllavia 2 (e tito-izmave, e komunizmave).<\/p>\n<p>E nj\u00ebjta Kosov\u00eb, pa qen\u00eb tashm\u00eb as &#8220;vilajet as shtet&#8221;, anise Jugosllavia 2 qe formuar n\u00eb v. 1946, do e g\u00ebzonte autonomin\u00eb politike tek n\u00eb v. 1963. Vones\u00eb kjo, padyshim e ironi-zuar nga historia serbe e Jugosllavis\u00eb.<br \/>\nKishte at\u00ebbot\u00eb nja 30 vite q\u00eb Titoja ishte n\u00eb &#8220;sken\u00ebn jugosllave&#8221; (s\u00ebpaku q\u00eb nga e 1937-a), por autonomia do vinte nga Jugosllavia e Titos tek n\u00eb v. 1963. E nj\u00ebjta autonomi do &#8220;zgjerohej&#8221; paksa p\u00ebrmbajt\u00ebsisht me Kushtetut\u00ebn e Jugosllavis\u00eb s\u00eb v. 1974, ende Jugosllavi e Titos, ende nuk qe ri-shpallur Jugosllavi e Serb\u00ebve.<\/p>\n<p>E nj\u00ebjta autonomi e koh\u00ebs s\u00eb tito-izmit (ashtu-k\u00ebshtu e vonuar) p\u00ebr fat t\u00eb keq do i merrej Kosov\u00ebs n\u00eb v. 1990. Autonomin\u00eb rishtas do ia pezullonin pik\u00ebrisht serb\u00ebt. I qe &#8220;dhuruar&#8221; nga jugosllav\u00ebt, jo me p\u00eblqimin e serb\u00ebve, pa\u00e7ka se dhe k\u00ebta sllav\u00eb, t\u00eb Sllavis\u00eb. Kot, rishtas dhunim politik, p\u00ebr pik\u00eb t\u00eb qejfit, nj\u00ebsoj si dikur para nj\u00eb shekulli me &#8220;inkorporimin e vilajetit&#8221;.<\/p>\n<p>Ja pse kosovar\u00ebt ndoshta s&#8217;duhet dhe s&#8217;kan\u00eb pse &#8220;nguten&#8221; me pik\u00ebllime rreth mosnjohjes s\u00eb pavar\u00ebsis\u00eb. U humbi 1 shekull duke e pritur Amerik\u00ebn, tani s\u00ebpaku do presin t\u00eb pavar\u00ebsuar, qoft\u00eb nevoja pritje dhe 1 shekull tjet\u00ebr.<\/p>\n<p>Ve\u00e7 e tham\u00eb, as Amerik\u00ebn s&#8217;e njihnin, t\u00eb nj\u00ebjt\u00ebn Amerik\u00eb plot fise popujsh aty brenda Amerik\u00ebs, amerikan\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb, n\u00eb tok\u00ebn e vet me tapi e me dekret, dhe s&#8217;e njihnin. E \u00e7uditshme t&#8217;mos e njoh\u00ebsh pavar\u00ebsin\u00eb e vendit t\u00ebnd &#8211; s&#8217;e njeh Amerik\u00ebn jo 10 vjet, jo 20 as 60&#8230; por nja 150 vjet.<\/p>\n<p>Vall\u00eb a nuk \u00ebsht\u00eb Kosova di\u00e7 si lulishte e pavar\u00ebsis\u00eb, n\u00ebse t&#8217;krahasohej me pavar\u00ebsin\u00eb e dikurshme t\u00eb Amerik\u00ebs. Ka shum\u00eb dallim, Kosov\u00ebn e njohin nga brend gjith\u00eb popujt e vet, e njohin si t\u00eb pavarur e si shtet (ok&#8230; rrall\u00eb aty-k\u00ebtu p\u00ebrjashtohet ndonj\u00eb serb), por si krahasim Amerika dikur ishte mozomokeq : )<\/p>\n<p><span style=\"color: #999999;\"><em>(ngjitur: poster i filmit &#8220;Killers of the Flower Moon&#8221;, dhe ca foto &#8211; Presidenti Calvin Coolidge dhe &#8220;Indian Citizenship Act&#8221;, 1924, si dhe fush\u00eb e naft\u00ebs n\u00eb Signal Hill, Kaliforni, 1941)<\/em><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(s. guraziu &#8211; ars poetica, t 23 &#8211; koment) (&#8230;nga brend Kosov\u00ebn e njohin gjith\u00eb popujt e vet, e njohin si t\u00eb pavarur e si shtet (ok, rrall\u00eb aty-k\u00ebtu p\u00ebrjashtohet ndonj\u00eb serb), por si krahasim Amerika dikur ishte mozomokeq :&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=13567\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-13567","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13567","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13567"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13567\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13567"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13567"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13567"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}