{"id":1511,"date":"2019-09-26T11:37:31","date_gmt":"2019-09-26T11:37:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1511"},"modified":"2024-04-24T20:52:25","modified_gmt":"2024-04-24T19:52:25","slug":"henry-s-mowbray-fati-ose-endeset-e-fatit-1896","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1511","title":{"rendered":"Henry S. Mowbray &#8211; Fati (ose End\u00ebset e Fatit), 1896"},"content":{"rendered":"<p>Henry S. Mowbray (1858-1928) &#8211; <strong>Fati (ose End\u00ebset e Fatit)<\/strong>, 1896<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1512 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896.jpg\" alt=\"\" width=\"1572\" height=\"1165\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896.jpg 1572w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896-300x222.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896-768x569.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Henry-S-Mowbray-1858-1928-Fati-ose-End\u00ebset-e-Fatit-1896-1024x759.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1572px) 100vw, 1572px\" \/><\/a> <\/p>\n<p>(<em>s. guraziu &#8211; ars poetica, g 2018 &#8211; koment, art klasik<\/em>)<br \/>\nTrio-zotat, treshen e per\u00ebndive, trinitetin hyjnor&#8230; si koncept i ndeshim aq shpesh n\u00eb mitologjit\u00eb dhe n\u00eb religjionet e bot\u00ebs, mir\u00ebpo hm, nuk di ndonj\u00eb piktor tjet\u00ebr t&#8217;ket\u00eb \u201cdevijuar\u201d nga subjekti mitologjik kaq mjesht\u00ebrisht e guximsh\u00ebm, duke ia shtuar mitit + 1 per\u00ebndesh\u00eb m\u00eb tep\u00ebr : )<\/p>\n<p>Sipas mit. greke, per\u00ebndeshat q\u00eb kujdeseshin p\u00ebr fijet metaforike jet\u00ebsore t\u00eb \u00e7do individi (q\u00eb nga thirravaji i par\u00eb i lindjes, e deri n\u00eb vdekje) ishin Atropa, Lakezia dhe Klotoja (quheshin Tri Per\u00ebndeshat e Fatit Jet\u00ebsor &#8211; t\u00eb njohura si Moirada). Ato ishin vajzat e Niksit (Nat\u00ebs) dhe t\u00eb Erebusit (Err\u00ebsir\u00ebs). Dmth. zanafilla e tyre sikur e ka fillin q\u00eb nga vet\u00eb &#8220;gjeneza&#8221; e jet\u00ebs dhe e mitologjis\u00eb, aq t\u00eb vjetra jan\u00eb, sikur e tejkalojn\u00eb dhe vet\u00eb Koh\u00ebn p\u00ebr nga vjet\u00ebrsia : )<\/p>\n<p>Atropa duhesh p\u00ebrjetsh\u00ebm t\u00eb merrej me nj\u00eb pal\u00eb g\u00ebrsh\u00ebr\u00eb p\u00ebr ta prer fillin e Jet\u00ebs njer\u00ebzore. Lakezia duhej kujdesur p\u00ebr matjen e fillit t\u00eb Jet\u00ebs, nd\u00ebrsa m\u00eb e reja dhe m\u00eb e bukura nga to, Klotoja (si p\u00ebrfaq\u00ebsim i freskis\u00eb, i bukuris\u00eb rinore e madje dhe i virgj\u00ebris\u00eb), kjo duhej t\u00eb merrej me endjen e fillit t\u00eb Jet\u00ebs.<\/p>\n<p>N\u00eb piktur\u00ebn e Mowbray i shohim jo 3&#8230; por 4 per\u00ebndesha t\u00eb fatit. Pse duhej nj\u00eb &#8220;devijim&#8221; nga akordanca e trinis\u00eb (si\u00e7 insiston miti), askush s&#8217;e di. Natyrisht devijimet nga &#8220;sakt\u00ebsia&#8221; mitologjike nuk jan\u00eb t\u00eb ndaluara, jan\u00eb fort t\u00eb lejueshme : ) Madje sipas meje piktura e Mowbray \u00ebsht\u00eb ndoshta nga m\u00eb t\u00eb bukurat, lidhur me subjektin n\u00eb fjal\u00eb.<\/p>\n<p>Perndryshe e qart\u00eb, Mowbray ishte frym\u00ebzuar nga tema e mitit (i cili mit na flet per trinitetin hyjnor rreth fatit njer\u00ebzor) &#8211; Majtas e shohim per\u00ebndeshen Atropa (e njohim leht\u00eb&#8230; sapo t&#8217;i shohim g\u00ebrsh\u00ebr\u00ebt n\u00eb dor\u00ebn e djatht\u00eb). Djathtas shihet dhe Lakezia e medituar. Dallimi &#8220;origjinal&#8221; q\u00eb e ka sjellur Mowbray \u00ebsht\u00eb se n\u00eb piktur\u00ebn e tij tani i kemi 2 end\u00ebse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Henry S. Mowbray (1858-1928) &#8211; Fati (ose End\u00ebset e Fatit), 1896 (s. guraziu &#8211; ars poetica, g 2018 &#8211; koment, art klasik) Trio-zotat, treshen e per\u00ebndive, trinitetin hyjnor&#8230; si koncept i ndeshim aq shpesh n\u00eb mitologjit\u00eb dhe n\u00eb religjionet e&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1511\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-1511","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1511","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1511"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1511\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1511"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1511"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1511"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}