{"id":15299,"date":"2019-02-20T10:50:17","date_gmt":"2019-02-20T09:50:17","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=15299"},"modified":"2024-04-20T14:51:49","modified_gmt":"2024-04-20T13:51:49","slug":"carl-frederik-holbech-rrembimi-i-proserpinase-1843","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=15299","title":{"rendered":"Carl Frederik Holbech &#8211; Rr\u00ebmbimi i Proserpinas\u00eb, 1843"},"content":{"rendered":"<p>Carl Frederik Holbech (1811-1880) &#8211; <strong>Rr\u00ebmbimi i Proserpinas\u00eb<\/strong>, 1843<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-15300\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt.jpg\" alt=\"\" width=\"1600\" height=\"887\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt.jpg 1600w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt-300x166.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt-1024x568.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt-768x426.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/artk_carl_frederik_holbech-rrembimi_i_proserpinas_1843_opt-1536x852.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 1600px) 100vw, 1600px\" \/><\/a><\/p>\n<p><em>(s. guraziu &#8211; ars poetica, 2019 &#8211; koment, art klasik)<\/em><br \/>\nN\u00eb mitologjin\u00eb romake njihet si Proserpina, por n\u00eb mitologjin\u00eb pararend\u00ebse greke (nga e cila kan\u00eb kopjuar romak\u00ebt) fjala \u00ebsht\u00eb p\u00ebr per\u00ebndesh\u00ebn Persefona, e cila ishte vajz\u00eb e Zeusit dhe e motr\u00ebs s\u00eb vet, Demetra (pra ishte f\u00ebmij\u00eb i incestit hyjnor). Vajza e tyre Persefona qe rr\u00ebmbyer nga Hadesi dhe kushtimisht qe b\u00ebr\u00eb gruaja e tij.<\/p>\n<p>Tani e shohim Proserpin\u00ebn n\u00eb karroc\u00ebn e Hadesit, rr\u00ebmbyer nga ai, e ngrata qe detyruar t\u00eb b\u00ebhej dhe gruaja e tij. Anise (me diplomatikat e Olimpit) qe arritur nj\u00ebfar\u00eblloj &#8220;kompromisi&#8221; politik, kompromis mjaft kompleks, nj\u00eb koh\u00eb e kalonte tek ai, n\u00eb pallatin e tij t\u00eb &#8220;mbret\u00ebris\u00eb s\u00eb t\u00eb vdekurve&#8221;, pastaj ca muaj t\u00eb vitit Proserpina kthehej n\u00eb &#8220;bot\u00ebn e t\u00eb gjall\u00ebve&#8221;).<br \/>\nNd\u00ebrsa, si\u00e7 dihet, Hadesi ishte v\u00ebllai i Zeusit &#8211; Hadesi ishte zot i N\u00ebntok\u00ebs, zot i t\u00eb vdekurve, &#8220;guvernator&#8221; i Hadesit, pasi ashtu quhej bota e t\u00eb vdekurve, Hadesi ishte di\u00e7 si em\u00ebrtim eponimik, sipas emrit t\u00eb tij quhej mbret\u00ebria e t\u00eb vdekurve.<\/p>\n<p>Dmth. Persefona qe dhunuar nga vet\u00eb xhaxhai i vet, nga Hadesi. E madje ca mito-versione thon\u00eb se Persefona qe dhunuar dhe nga Zeusi, nga babai i vet. Sepse dhunimet dhe incestet hyjnore t\u00eb mitologjis\u00eb greke thjesht s&#8217;kishin as fund as mbarim&#8230; e ndoshta s&#8217;kishin as &#8220;kuptim&#8221;, por ja q\u00eb ashtu i ruan mitologjia, s&#8217;kemi si i interpretojm\u00eb ndryshe por si\u00e7 na jan\u00eb servirur : )<\/p>\n<p>Fjala ishte p\u00ebr gjenerat\u00ebn e &#8220;Olimpik\u00ebve&#8221;, p\u00ebr zotat e Olimpit, t\u00eb cil\u00ebve u printe Zeusi (ky ishte di\u00e7 si &#8220;kryeminist\u00ebr&#8221; i Olimpit : ) Krye-zoti Zeus i i kishte 3 motra dhe 2 v\u00ebllez\u00ebr &#8211; motrat e tij ishin Demetra, Hestia, dhe Hera, nd\u00ebrsa v\u00ebllez\u00ebrit ishin Hadesi dhe Poseidoni. Zeusi e pati dhunuar motr\u00ebn e vet Hera, m\u00eb pastaj si\u00e7 e dim\u00eb, Hera do b\u00ebhej dhe gruaja e tij. Jo vet\u00ebm motr\u00ebn Hera, e pati dhunuar dhe motr\u00ebn tjet\u00ebr Demetra. dhe si\u00e7 e cek\u00ebm, si rezultat i dhunimit t\u00eb per\u00ebndesh\u00ebs Demetra pati ardhur n\u00eb jet\u00eb Persefona.<\/p>\n<p>Mir\u00ebpo se mos vet\u00ebm Zeusi&#8230; p\u00ebrve\u00e7 Zeusit, edhe v\u00ebllai tjet\u00ebr Poseidoni e ndiqte motr\u00ebn Demetra p\u00ebr ta dhunuar. E ngrata, pati shp\u00ebtuar (p\u00ebr ca koh\u00eb) vet\u00ebm duke u maskuar, duke i ndryshuar format. Dihet se per\u00ebndit\u00eb dhe per\u00ebndeshat ishin metamorfogon\u00eb shum\u00eb t\u00eb zot\u00ebt, mund ta merrnin cil\u00ebndo form\u00eb q\u00eb u p\u00eblqente. Por kot, sepse Poseidoni e pati kuptuar, do e zinte dhe do ta dhunonte.<br \/>\nE vetmja nga motrat q\u00eb do i &#8220;shp\u00ebtonte&#8221; dhunimit v\u00ebllaz\u00ebror n\u00eb Olimp, e vetmja q\u00eb do ngelej madje per\u00ebndesh\u00eb e virgj\u00ebr, do ishte Hestia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Carl Frederik Holbech (1811-1880) &#8211; Rr\u00ebmbimi i Proserpinas\u00eb, 1843 (s. guraziu &#8211; ars poetica, 2019 &#8211; koment, art klasik) N\u00eb mitologjin\u00eb romake njihet si Proserpina, por n\u00eb mitologjin\u00eb pararend\u00ebse greke (nga e cila kan\u00eb kopjuar romak\u00ebt) fjala \u00ebsht\u00eb p\u00ebr per\u00ebndesh\u00ebn&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=15299\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-15299","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15299","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=15299"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15299\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=15299"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=15299"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=15299"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}