{"id":1705,"date":"2019-09-26T20:39:01","date_gmt":"2019-09-26T20:39:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1705"},"modified":"2024-04-23T00:27:47","modified_gmt":"2024-04-22T23:27:47","slug":"rosa-centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-chanel-no-5-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1705","title":{"rendered":"Rosa Centifolia &#8211; &#8220;100-petalet holandeze&#8221;, dhe Chanel No 5!"},"content":{"rendered":"<p><em>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, N 2018<\/em><\/p>\n<p>(&#8230;<strong>parfumet e reja krijohen ngjash\u00ebm si\u00e7 pikturohet nj\u00eb piktur\u00eb, si\u00e7 kompozohet nj\u00eb simfoni &#8211; parfumer\u00ebt i p\u00ebrdorin materialet e tyre nj\u00ebsoj si\u00e7 i p\u00ebrdorin piktor\u00ebt ngjyrat, muzikant\u00ebt notat e veta<\/strong> &#8211; M. Edwards)<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1706 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5.jpg\" alt=\"\" width=\"1952\" height=\"988\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5.jpg 1952w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5-300x152.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5-768x389.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Rosa-Centifolia-100-petalet-holandeze-dhe-Chanel-No-5-1024x518.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1952px) 100vw, 1952px\" \/><\/a><br \/>\n<em>Grafika: Tr\u00ebndafili me &#8220;100 petale&#8221;, Rosa Centifolia, dhe &#8220;Fragrance Wheel&#8221;, nga Michael Edwards<\/em><\/p>\n<p>Sot &#8220;kryeqyteti bot\u00ebror i parfumeve&#8221; ndodhet n\u00eb Franc\u00eb, Evropa sikur i prin artb\u00ebrjes sa u p\u00ebrket aromatikave, n\u00eb mbar\u00eb bot\u00ebn jan\u00eb t\u00eb famshme markat evropiane t\u00eb &#8220;fragrancave&#8221;. Mir\u00ebpo ekspertiza dhe teknikat thelb\u00ebsore qen\u00eb &#8220;importuar&#8221;. Gjithsesi me zhvillimet e shkencave t\u00eb Kimis\u00eb dhe t\u00eb tjera, sot n\u00eb industrin\u00eb e parfumeris\u00eb ingredientet sintetike ose artificiale jan\u00eb kapitull n\u00eb vete, p\u00ebrb\u00ebr\u00ebsit sintetik\u00eb jan\u00eb po aq t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm n\u00eb parfumerin\u00eb moderne, dhe formulat laboratorike jan\u00eb t\u00eb pandashme&#8230; sinergjike me &#8220;formulat&#8221; natyrale.<\/p>\n<p>Kur n\u00eb vitin 1922 arkeolog\u00ebt e hap\u00ebn varrez\u00ebn e Tutankamonit, nj\u00eb nga gj\u00ebrat e &#8220;habitshme&#8221; ishte nj\u00eb mikstur\u00eb vaji e cila ende ishte aromatike! P\u00ebr arkeolog\u00ebt ishte e qart\u00eb, arti i parfumeris\u00eb n\u00eb Egjiptin e lasht\u00eb ishte aq i sofistikuar. Parfumet dhe vajrat aromatike jan\u00eb p\u00ebrdorur e zhvilluar nga egjiptasit q\u00eb 5000 vjet m\u00eb par\u00eb. Ky zhvillim i aromatikave n\u00eb lugin\u00ebn e Nilit do t&#8217;i frym\u00ebzonte dhe kulturat tjera t\u00eb lashta. N\u00eb Greqi atlet\u00ebt e lyenin trupin me vajrash aromatike, n\u00ebp\u00ebr bankete romak\u00ebt rifreskoheshin aty-k\u00ebtu me uj\u00eb t\u00eb aromatizuar me lule.<br \/>\nMir\u00ebpo teknik\u00ebn e nxjerrjes s\u00eb vajrave nga lulet p\u00ebrmes distilimit dhe p\u00ebrdorimin e &#8220;ingredienteve&#8221; ekzotike e zhvilluan persian\u00ebt. Kjo ekspertiz\u00eb u soll n\u00eb Evrop\u00ebn Per\u00ebndimore n\u00eb koh\u00ebn e Kryq\u00ebzatave.<\/p>\n<p>Ekspert\u00ebt pohojn\u00eb se nuk ka prova shkencore q\u00eb sugjerojn\u00eb se parfumet jan\u00eb &#8220;afrodiziak\u00eb&#8221; (ose nxit\u00ebs t\u00eb seksulushizmit : ) ndon\u00ebse e qart\u00eb se parfumet jan\u00eb t\u00eb lidhura me seksualitetin ton\u00eb. Derisa sistemi limbik \u00ebsht\u00eb kryesisht i &#8220;p\u00ebrkushtuar&#8221; ndaj aromatikave, ndikon dhe n\u00eb reagimet hormonale e metabolike, dhe \u00ebsht\u00eb qendra emocionale p\u00ebr d\u00ebshir\u00ebn seksuale, p\u00ebr zem\u00ebrimin, frik\u00ebn, g\u00ebzimin. Kjo \u00ebsht\u00eb arsyeja pse parfumet jan\u00eb nj\u00eb eksperienc\u00eb aq emocionale. Var\u00ebsisht prej ndjenj\u00ebs individuale, por njeriu ia del t&#8217;i dalloj\u00eb mes 5000 deri 10.000 nuancash aromatike &#8211; pohon Michael Edwards. N\u00eb pyetjen &#8220;si krijohet nj\u00eb parfum i ri&#8221;, p\u00ebrgjigjen ai e paska nisur duke shtruar pyetje: Si pikturohet nj\u00eb piktur\u00eb, si kompozohet nj\u00eb simfoni? E sigurt \u00ebsht\u00eb se parfumer\u00ebt i p\u00ebrdorin materialet e tyre ngjash\u00ebm si\u00e7 i p\u00ebrdorin piktor\u00ebt ngjyrat, muzikant\u00ebt notat e veta &#8211; qenka shprehur.<\/p>\n<p>***<br \/>\n&#8220;Rosa Centifolia&#8221; \u00ebsht\u00eb nj\u00eb varietet i vjet\u00ebr tr\u00ebndafilash shum\u00eb aromatik, tr\u00ebndafil hibrid i zhvilluar nga kultivuesit holandez\u00eb n\u00eb periudh\u00ebn mes shekujve XVII &#8211; XIX. Ky tr\u00ebndafil i &#8220;holandez\u00ebve&#8221; kultivohet p\u00ebr arom\u00ebn e ve\u00e7ant\u00eb &#8211; t\u00eb past\u00ebr dhe t\u00eb \u00ebmb\u00ebl, lulet vilen p\u00ebr prodhimin e vajit t\u00eb tr\u00ebndafilit, i cili kryesisht p\u00ebrdoret n\u00eb parfumeri.<br \/>\nP\u00ebr kultivimin \u00ebsht\u00eb e njohur Franca, dhe at\u00eb nj\u00eb qytet specifik, i cili qytet e ka reputacionin si &#8220;kryeqyteti bot\u00ebror i parfumeve&#8221;. Fal\u00eb mikroklim\u00ebs s\u00eb p\u00ebrshtatshme, p\u00ebr kultivimin e &#8220;Rosa Centifolia&#8221; \u00ebsht\u00eb i njohur qyteti Grasse (jo larg Monaco).<\/p>\n<p>Shum\u00eb prej prodhuesve t\u00eb m\u00ebdhenj t\u00eb parfumeve, si Hermes, Chanel, Dior etj. furnizohen me l\u00ebnd\u00ebn e par\u00eb tr\u00ebndafileske e jasemineske n\u00eb Grasse. Thuhet se vjelja vjetore e &#8220;Rosa Centifolia&#8221; n\u00eb Grasse \u00ebsht\u00eb thell\u00ebsisht tradicionale. Un\u00eb vet\u00eb s&#8217;kam qen\u00eb n\u00eb Grasse por njeriu mund ta merr me mend &#8220;delirin&#8221; ajror t\u00eb atjesh\u00ebm, ngopur me molekulat aromatike \ud83d\ude42 P\u00ebr tre jav\u00eb, duke filluar nga fundi i Prillit ose Majit, fushat e tr\u00ebndafilave mbushen me gra e vajza q\u00eb i vjelin lulet nj\u00eb e nga nj\u00eb, me duart buta i shprishin petalet dhe i vendosin but\u00ebsisht n\u00ebp\u00ebr shportat a strajcat e ve\u00e7anta.<\/p>\n<p>Nga autori M. Edwards m\u00ebsova se Coco Chanel na pask\u00ebsh qen\u00eb i pari t&#8217;i inkurajonte prodhuesit e parfumeve t\u00eb orientoheshin rreth parfumeris\u00eb sintetike. Dhe k\u00ebshtu na pask\u00ebsh lindur &#8220;Chanel No 5&#8221;, parfumi i par\u00eb aldehidik p\u00ebrzier me lulet natyrale, nj\u00eb &#8220;buqet\u00eb&#8221; dominuese nga notat e buta dhe t\u00eb pastra t\u00eb aldehideve sintetike, p\u00ebrzier me jasemin\u00ebt m\u00eb t\u00eb kushtuesh\u00ebm dhe me tr\u00ebndafilin &#8220;Rosa Centifolia&#8221; nga Grasse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, N 2018 (&#8230;parfumet e reja krijohen ngjash\u00ebm si\u00e7 pikturohet nj\u00eb piktur\u00eb, si\u00e7 kompozohet nj\u00eb simfoni &#8211; parfumer\u00ebt i p\u00ebrdorin materialet e tyre nj\u00ebsoj si\u00e7 i p\u00ebrdorin piktor\u00ebt ngjyrat, muzikant\u00ebt notat e veta &#8211; M. Edwards)&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1705\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-1705","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1705","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1705"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1705\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1705"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1705"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1705"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}