{"id":1793,"date":"2019-09-30T10:24:05","date_gmt":"2019-09-30T10:24:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1793"},"modified":"2024-09-30T09:34:37","modified_gmt":"2024-09-30T08:34:37","slug":"elisabeth-sonrel-breto-bukuroshe-ne-kostumet-bretonike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1793","title":{"rendered":"Elisabeth Sonrel &#8211; Breto-bukuroshe n\u00eb kostumet bretonike"},"content":{"rendered":"<p>Elisabeth Sonrel (1874-1953) &#8211; Nj\u00eb vajz\u00eb me emrin &#8220;Beatrix&#8221;, dhe nj\u00eb tjet\u00ebr breto-bukuroshe n\u00eb kostumet bretonike* (det.)<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1794 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike.jpg\" alt=\"\" width=\"1466\" height=\"1080\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike.jpg 1466w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike-300x221.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike-768x566.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Elisabeth-Sonrel-Breto-bukuroshe-n\u00eb-kostumet-bretonike-1024x754.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1466px) 100vw, 1466px\" \/><\/a><\/p>\n<p>* <strong>Breton\u00ebt<\/strong> jan\u00eb nj\u00eb grup etnik i kelt\u00ebve q\u00eb jetojn\u00eb n\u00eb rajonin e Britanis\u00eb (Brittany, Franc\u00eb), emigruar dikur nga Britania e Madhe, gjate shek. III &#8211; XIX, thuhet se ka rreth 200.000 breton\u00eb)<\/p>\n<p>(<strong>Komente n\u00eb Fb<\/strong>)<\/p>\n<p>[ <strong>Roland \u00c7ipa &#8211; 6 Janar 2019<\/strong> ]<br \/>\nNga origjina nj\u00eb rac\u00eb jan\u00eb. Ata q\u00eb erdh\u00ebn nga ishulli shkuan te kush\u00ebrinjt\u00eb e tyre t\u00eb larg\u00ebt q\u00eb jetonin n\u00eb Gali.<\/p>\n<p>[ <strong>Senad Guraziu &#8211; 6 Janar 2019<\/strong> ]<br \/>\nn\u00eb fakt Roland \u00ebsht\u00eb aq &#8220;komplekse&#8221; thjesht sepse \u00ebsht\u00eb aq e thjesht\u00eb&#8230;<br \/>\nun\u00eb vet\u00eb u bazova n\u00eb sqarimet e mrekullueshme dhe koncize t\u00eb ekspert\u00ebve, nga sqarimet e tyre mund t\u00eb &#8220;konkludohet&#8221; tani dhe nga un\u00eb si vijon &#8211; pasi gjith\u00e7ka pakashum\u00eb dhe m\u00eb \u00ebsht\u00eb e njohur, duke lexuar dhe vet\u00eb&#8230; s\u00ebpaku gjat\u00eb 20-30 viteve e fundit<\/p>\n<p>Anglia e trash\u00ebgon tradit\u00ebn e &#8220;kryq\u00ebzuar&#8221; romake dhe franceze, emrat p\u00ebr t\u00eb dyja &#8220;Britanin\u00eb e Madhe&#8221; dhe &#8220;Britanin\u00eb&#8221; (franceze) n\u00eb fakt jan\u00eb emrat e nj\u00ebjt\u00eb n\u00eb t\u00eb dy gjuh\u00ebt p\u00ebrkat\u00ebse, t\u00eb dy pal\u00ebt (p\u00ebr historin\u00eb) jan\u00eb ose njihen si &#8220;etnicitete&#8221;, bie fjala edhe &#8220;britanik\u00ebt&#8221; dhe &#8220;belg\u00ebt&#8221; origjinal\u00eb ishin kelt\u00eb, q\u00eb do t&#8217;thot\u00eb se ata kan\u00eb rr\u00ebnj\u00eb t\u00eb p\u00ebrbashk\u00ebta gjuh\u00ebsore, kulturogjike si dhe t\u00eb &#8220;paraardhjes&#8221;, me shum\u00eb popuj t\u00eb tjer\u00eb keltik\u00eb.<\/p>\n<p>Romak\u00ebt n\u00eb koh\u00ebn e Jul Cezarit (me latinishten e tyre) e quajt\u00ebn vendin n\u00eb Veri (andej p\u00ebrtej Kanalit&#8230;) &#8220;Britania&#8221; &#8211; af\u00ebrmendsh&#8230; p\u00ebr shkak t\u00eb &#8220;fiseve britanike&#8221; q\u00eb jetonin atje. Nd\u00ebrsa &#8220;fiset britanike&#8221; q\u00eb jetonin n\u00eb trevat e Britanis\u00eb (franceze, q\u00eb sot n\u00eb Franc\u00eb njihen si &#8220;Bretagne&#8221;), ata vet\u00eb vendin e tyre e quajt\u00ebn &#8220;Armorica&#8221;.<br \/>\nNga administrata romake e Jul \u00c7ezarit k\u00ebta t\u00eb fundit do t\u00eb quheshin &#8220;Gal\u00eb&#8221; (pa\u00e7ka se gjuha e tyre keltike ishte m\u00eb pak &#8220;galike&#8221; dhe m\u00eb tep\u00ebr &#8220;britanike&#8221;, aq i b\u00ebnte Rom\u00ebs p\u00ebr precizitete : ) M\u00eb von\u00eb, tokat n\u00eb veri t\u00eb Kanalit&#8230; do t\u00eb quheshin &#8220;Anglia&#8221;, p\u00ebr shkak t\u00eb fiseve &#8220;germanike&#8221; q\u00eb emigruan atje, nd\u00ebrsa tokat n\u00eb jug do t\u00eb quheheshin &#8220;Francia&#8221;, p\u00ebr shkak t\u00eb fiseve &#8220;germanike&#8221; q\u00eb emigruan n\u00eb Francia : )<\/p>\n<p>N\u00eb dit\u00ebt moderne Franca e p\u00ebrdor &#8220;vesin latinik&#8221; t\u00eb trash\u00ebguar q\u00eb nga koha e Jul Cezarit, p\u00ebr t&#8217;iu referuar Anglis\u00eb si &#8220;Britania&#8221;, dhe p\u00ebr k\u00ebt\u00eb arsye i gjith\u00eb vendi quhet &#8220;Britania&#8221;, madje dhe kur duhet b\u00ebr\u00eb dallim midis &#8220;Britanis\u00eb&#8221; dhe popujve t\u00eb &#8220;Kaledonis\u00eb&#8221; &#8211; irlandez\u00ebve, skocez\u00ebve etj. (q\u00eb jetonin dmth. n\u00eb &#8220;veri t\u00eb murit t\u00eb Hadrianit, dhe t\u00eb cil\u00ebve Roma s&#8217;ua pati b\u00ebr\u00eb dot me hile (si\u00e7 e dim\u00eb Roma madje pati d\u00ebshtuar t&#8217;ia b\u00ebnte me hile dhe Germanis\u00eb, edhe Germania ishte &#8220;terra incognita&#8221; : )<br \/>\nShtrirja dhe zgjerimi n\u00eb Per\u00ebndim i armiqve &#8220;anglez&#8221; (t\u00eb atij &#8220;Mbretit Arthur&#8221; &#8211; e q\u00eb dmth. i bie se armiku i p\u00ebrbashk\u00ebt i Arturit ishin sa francez\u00ebt po aq dhe anglez\u00ebt) solli po ashtu nj\u00eb emigrim t\u00eb &#8220;britanik\u00ebve&#8221; nga &#8220;Britania&#8221; dmth. n\u00eb &#8220;Armorica&#8221; t\u00eb Francia, e q\u00eb sot megjithat\u00eb quhet &#8220;Britania&#8221; dhe populli i mrekulluesh\u00ebm i atyre trevave njihen si &#8220;breton\u00ebt&#8221;, e nuk quhen bie fjla &#8220;armorik\u00eb&#8221; ose ngjash\u00ebm<\/p>\n<p>[ <strong>Roland \u00c7ipa &#8211; 7 Janar 2019<\/strong> ]<br \/>\nDesha t\u00eb them q\u00eb kur breton\u00ebt e ishullit emigruan n\u00eb Armorik\u00eb, vendi nuk ishte bosh. Aty ata gjet\u00ebn nj\u00eb popullsi kelte t\u00eb ngjashme me ta nga gjuha dhe kultura. Kjo b\u00ebri q\u00eb p\u00ebrzierja t\u00eb b\u00ebhet pa konflikte. Pastaj m\u00eb von\u00eb emri breton p\u00ebrfshiu qoft\u00eb popullsin\u00eb e ardhur nga Ishulli, qoft\u00eb at\u00eb vendase t\u00eb Armorik\u00ebs.<br \/>\nGjithsesi toponimi Armorik\u00eb vazhdon t\u00eb ekzistoj\u00eb psh : Pllaja Armorikane, C\u00f4te d&#8217;Armor.<\/p>\n<p>[ <strong>Senad Guraziu &#8211; 7 Janar 2019<\/strong> ]<br \/>\ngracias : )<br \/>\nm&#8217;u kujtua Mister Bean dhe ajo francezja e bukur ne tren (duke kaluar euro-tunelin dhe duke vajtur ne Franc\u00eb), kur ajo e lavd\u00ebroi &#8220;uaaa&#8230; ju shum\u00eb bukur e flisni frengjishten&#8221;, Mister Bean fare modest dhe duke i ferkuar duart ia ktheu &#8220;gracias&#8221;<br \/>\n(me duket spanjisht ishte, apo mund te kete qene dhe italisht &#8220;grazie&#8221;, kam harruar tani : )<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Elisabeth Sonrel (1874-1953) &#8211; Nj\u00eb vajz\u00eb me emrin &#8220;Beatrix&#8221;, dhe nj\u00eb tjet\u00ebr breto-bukuroshe n\u00eb kostumet bretonike* (det.) * Breton\u00ebt jan\u00eb nj\u00eb grup etnik i kelt\u00ebve q\u00eb jetojn\u00eb n\u00eb rajonin e Britanis\u00eb (Brittany, Franc\u00eb), emigruar dikur nga Britania e Madhe, gjate&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1793\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,10],"tags":[],"class_list":["post-1793","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1793","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1793"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1793\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1793"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1793"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1793"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}