{"id":1802,"date":"2019-09-30T10:45:34","date_gmt":"2019-09-30T10:45:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1802"},"modified":"2024-04-22T22:34:02","modified_gmt":"2024-04-22T21:34:02","slug":"roma-dhe-faraonet-8-obeliske-te-egjiptit-ne-rome","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1802","title":{"rendered":"Romak\u00ebt si &#8220;hajna&#8221; : ) &#8211; Obelisk\u00ebt e Egjiptit n\u00eb Rom\u00eb!"},"content":{"rendered":"<p>(<em>s. guraziu &#8211; ars poetica, j 2019<\/em>)<\/p>\n<p>S&#8217;\u00ebsht\u00eb p\u00ebr t&#8217;u habitur q\u00eb Roma \u00ebsht\u00eb qyteti i obelisk\u00ebve, ka m\u00eb s\u00eb shumti sosh nga cilido qytet tjet\u00ebr i bot\u00ebs. E v\u00ebrtet\u00eb q\u00eb &#8220;Gjilp\u00ebrat e Kleopatr\u00ebs&#8221; ndodhen n\u00eb Paris, Lond\u00ebr e Nju Jork, mir\u00ebpo Roma ua kalon t\u00eb tre k\u00ebtyre mega-poliseve s\u00eb bashku, pasi i ka jo m\u00eb pak por 8 obelisk\u00eb origjinal\u00eb nga Egjipti dhe 5 obelisk\u00eb romak\u00eb (kopje, ose ripunuar nga vet\u00eb romak\u00ebt, sipas &#8220;mostr\u00ebs&#8221; egjiptase &#8211; madje ka dhe disa obelisk\u00eb modern\u00eb, punuar n\u00eb koh\u00ebt m\u00eb t\u00eb reja).<br \/>\nNj\u00eb num\u00ebr i perandor\u00ebve romak\u00eb i kan\u00eb sjellur dikur obelisk\u00ebt nga Egjipti i larg\u00ebt, sidoqoft\u00eb pas periudh\u00ebs romake pothuajse t\u00eb gjith\u00eb obelisk\u00ebt qen\u00eb zhdukur n\u00ebn rr\u00ebnojat. Nga koha e Renesans\u00ebs e k\u00ebndej obelisk\u00ebt gradualisht jan\u00eb instaluar rishtas n\u00ebp\u00ebr qytet, dhe kjo ve\u00e7mas me merit\u00ebn e Pap\u00ebs Sixtus V, i cili do t\u00eb investonte n\u00eb projektimin dhe n\u00eb rind\u00ebrtimin e shesheve t\u00eb m\u00ebdha.<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1803 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb.jpg\" alt=\"\" width=\"1505\" height=\"990\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb.jpg 1505w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb-300x197.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb-768x505.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Roma-dhe-Faraon\u00ebt-8-Obelisk\u00eb-t\u00eb-Egjiptit-n\u00eb-Rom\u00eb-1024x674.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1505px) 100vw, 1505px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Obelisku m\u00eb i njohur \u00ebsht\u00eb ai n\u00eb sheshin e Sh\u00ebn Pjetrit, fillimisht qe sjellur n\u00eb Rom\u00eb nga perandori Kaligula. Thuhet se ky obelisk ka nj\u00eb vler\u00eb t\u00eb ve\u00e7ant\u00eb historike p\u00ebr krishterimin, pasi q\u00ebndronte n\u00eb mes t\u00eb Qarkores s\u00eb Neros, ku Sh\u00ebn Pjetri dhe shum\u00eb t\u00eb krishter\u00eb t\u00eb tjer\u00eb e gjet\u00ebn vdekjen. Obelisku m\u00eb von\u00eb u zhvendos n\u00eb nj\u00eb vend qendror n\u00eb sheshin e Sh\u00ebn Pjetrit, p\u00ebr shkak t\u00eb nd\u00ebrtimit t\u00eb bazilik\u00ebs s\u00eb Sh\u00ebn Pjetrit, n\u00ebn Pap\u00ebn Sixtus V. Obelisku i Vatikanit qe ringritur n\u00eb v. 1586 nga arkitekti i Renesans\u00ebs Domenico Fontana. Dhe \u00ebsht\u00eb i vetmi obelisk q\u00eb u pati &#8220;shp\u00ebtuar&#8221; rr\u00ebnojave, q\u00eb nga antikiteti pati ngelur gjithmon\u00eb stoik mbi tok\u00eb.<\/p>\n<p>Obelisk\u00ebt e sjellur (&#8220;vjedhur&#8221; : ) nga Egjipti<\/p>\n<p>1 &#8211; Obelisku &#8220;Lateranen&#8221;, nd\u00ebrtuar nga faraon\u00ebt Tutmoses III \/ Tutmoses IV, i lart\u00eb 32.18 m (s\u00eb bashku me bazamentin, 45.70 m)<br \/>\n2 &#8211; Obelisku &#8220;Vaticano&#8221;, s&#8217;dihet kush ta ket\u00eb nd\u00ebrtuar (ndoshta Amenemhat II ?), i lart\u00eb 25.5 m (s\u00eb bashku me baz\u00ebn, rreth 40 m)<br \/>\n3 &#8211; Obelisku &#8220;Flaminio&#8221;, nd\u00ebrtuar nga Seti I \/ Ramses II, i lart\u00eb 24 m (me baz\u00ebn 36.50 m)<br \/>\n4 &#8211; Obelisku &#8220;Solare&#8221;, nd\u00ebrtuar nga Psametikus II, i lart\u00eb 21.79 m (me baz\u00ebn 33.97 m)<br \/>\n5 &#8211; Obelisku &#8220;Macuteo&#8221;, nd\u00ebrtuar nga Ramses II, i lart\u00eb 6.34 m (me baz\u00ebn 14.52 m)<br \/>\n6 &#8211; Obelisku &#8220;Minerveo&#8221;, Apries ?, i lart\u00eb 5.47 m (me baz\u00ebn 12.69 m)<br \/>\n7 &#8211; Obelisku &#8220;Dogali&#8221;, ndoshta nga Ramses II ?, i lart\u00eb 6.34 m<br \/>\n8 &#8211; Obelisku &#8220;Matteiano&#8221;, nd\u00ebrtuar nga Ramses II, i lart\u00eb 2.68 m (me baz\u00ebn 12.23 m)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(s. guraziu &#8211; ars poetica, j 2019) S&#8217;\u00ebsht\u00eb p\u00ebr t&#8217;u habitur q\u00eb Roma \u00ebsht\u00eb qyteti i obelisk\u00ebve, ka m\u00eb s\u00eb shumti sosh nga cilido qytet tjet\u00ebr i bot\u00ebs. E v\u00ebrtet\u00eb q\u00eb &#8220;Gjilp\u00ebrat e Kleopatr\u00ebs&#8221; ndodhen n\u00eb Paris, Lond\u00ebr e Nju&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1802\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,16],"tags":[],"class_list":["post-1802","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente","category-multimedia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1802","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1802"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1802\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1802"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1802"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1802"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}