{"id":1879,"date":"2019-09-30T13:09:16","date_gmt":"2019-09-30T13:09:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1879"},"modified":"2024-04-20T17:19:34","modified_gmt":"2024-04-20T16:19:34","slug":"problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarreveshja","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1879","title":{"rendered":"Problemi shekullor matematikor, dhe &#8220;mosmarr\u00ebveshja&#8221;!"},"content":{"rendered":"<p><em>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, J 2019 (Koment &#8211; rreth di\u00e7kaje si &#8220;mosmarr\u00ebveshje&#8221;!)<\/em><\/p>\n<p>(&#8230;<strong>nj\u00ebra nd\u00ebr teoremat m\u00eb &#8220;intriguese&#8221; n\u00eb historin\u00eb e matematik\u00ebs, dhe p\u00ebrpara prov\u00ebs s\u00eb suksesshme t\u00eb saj, njihej si teorema me numrin m\u00eb t\u00eb madh t\u00eb &#8220;provave t\u00eb pasuksesshme&#8221;, ishte madje dhe n\u00eb librin e Rekordeve t\u00eb Guinness si &#8220;problemi m\u00eb i v\u00ebshtir\u00eb matematikor&#8221;<\/strong>&#8230;)<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1880\" src=\"https:\/\/www.letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja.jpg\" alt=\"\" width=\"900\" height=\"487\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja.jpg 1400w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja-300x162.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja-768x416.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Problemi-shekullor-matematikor-dhe-mosmarr\u00ebveshja-1024x554.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><\/a><\/p>\n<p>***<br \/>\nNj\u00eb let\u00ebr ose email i ardhur sot nga Saimir Lolja (Kanada), dhe n\u00eb t\u00eb cil\u00ebn ai thoshte se me ne fund artikulli i tij &#8220;Prova e Teoremes s\u00eb Pierre de Fermat&#8221; qenka publikuar (ngjitas ai dhe kishte atashuar lidhjet se ku mund te shkarkohej PDF-dokumenti), fillimisht m\u00eb g\u00ebzoi, natyrisht.<br \/>\nPasi \u00ebsht\u00eb lajm i madh kur nj\u00eb shkenc\u00ebtar ia del dhe e zgjidh ndonj\u00eb problem shekullor, pa le nese fjala te jete per nje shkencetar shqiptar.<\/p>\n<p>Kjo teorem\u00eb qenka konceptuar p\u00ebr her\u00eb t\u00eb par\u00eb nga Pierre de Fermat n\u00eb v. 1637 (ai paska pretenduar se kishte nj\u00eb prov\u00eb per problemin, ama pervec v\u00ebrejtjes&#8230; sipas de Fermat, prova do ishte teper e gjate q\u00eb te zinte vend n\u00eb margjinat e njeres faqe te &#8220;Aritmetikes&#8221; se perkthyer)<br \/>\n(ndon\u00ebse, s&#8217;duhet mohuar, pak\u00ebz i \u00e7uditsh\u00ebm dhe justifikimi i Fermat, thua se ai s&#8217;mund ta gjente nj\u00eb cop\u00eb let\u00ebr dhe ta &#8220;provonte&#8221;, thuase vetem ne margjinat e nje faqeje te mbushur duhej te &#8220;provoheshin&#8221; teoremat e shkenc\u00ebs : )<\/p>\n<p>Lajmi i Saimirit pra m\u00eb g\u00ebzoi, af\u00ebrmendsh q\u00eb na ngjallin g\u00ebzim e na b\u00ebjn\u00eb t\u00eb ndihemi krenar\u00eb prurjet dhe kontributet e shkenc\u00ebtar\u00ebve shqiptar\u00eb, n\u00eb ak\u00ebcilin drejtim.<\/p>\n<p>Mir\u00ebpo pastaj sikur m&#8217;u &#8220;shua&#8221; buz\u00ebqeshja dhe ngela i hutuar \ud83d\ude41 pasi n\u00eb Enc. Britannica rreth k\u00ebsaj \u00e7\u00ebshtje thuhej se matematicien\u00ebt q\u00eb nga viti 1993 konsideronin se zgjidhja e te ashtuquajtures &#8220;Shimura-Taniyama-Weil conjecture&#8221; do t&#8217;ishte e barabart\u00eb ose nj\u00ebsoj me prov\u00ebn e teorem\u00ebs s\u00eb Pierre de Fermat.<\/p>\n<p>Prova e par\u00eb e suksesshme e &#8220;Shimura-Taniyama-Weil conjecture&#8221; (dmth. dhe e &#8220;Teoremes s\u00eb Pierre de Fermat&#8221;) qenka publikuar nga Andrew Wiles rreth 35 vjet m\u00eb par\u00eb, zyrtarisht (e korrektuar), u publikua n\u00eb v.1995, pas 358 vjet p\u00ebrpjekjesh nga matematicien\u00ebt. Prova qenka p\u00ebrshkruar si nj\u00eb &#8220;p\u00ebrparim mahnit\u00ebs&#8221; n\u00eb justifikimin e \u00e7mimit Abel, me t\u00eb cilin arritja e Wiles qe nderuar n\u00eb v. 2016.<\/p>\n<p>Gjithsesi ishte kjo nj\u00ebra nd\u00ebr teoremat m\u00eb &#8220;intriguese&#8221; n\u00eb historin\u00eb e matematik\u00ebs, dhe p\u00ebrpara prov\u00ebs s\u00eb suksesshme t\u00eb saj, njihej si teorema me numrin m\u00eb t\u00eb madh t\u00eb &#8220;provave t\u00eb pasuksesshme&#8221;, ishte madje dhe n\u00eb librin e Rekordeve t\u00eb Guinness si &#8220;problemi m\u00eb i v\u00ebshtir\u00eb matematikor&#8221;.<\/p>\n<p>Vet\u00eb Saimiri e ka cekur se &#8220;oqeanit t\u00eb matematik\u00ebs i shtohen n\u00eb vit rreth 200.000 teorema t\u00eb botuara n\u00eb revistat shkencore&#8221;, dhe po ashtu vet\u00eb Saimiri e ka p\u00ebrdorur shprehjen e Leonardo da Vin\u00e7it &#8220;thjesht\u00ebsia \u00ebsht\u00eb p\u00ebrkryerja m\u00eb e skajshme&#8221; (simplicitas est ultimum ruditatis), e prap\u00eb s&#8217;kuptoj pse Saimiri pretendon prov\u00ebn e di\u00e7kaje q\u00eb \u00ebsht\u00eb provuar 35 vjet m\u00eb par\u00eb&#8230; apo dhe ok, kjo s&#8217;ka di\u00e7 t\u00eb keqe, por pse pra nuk e cek askund, s\u00ebpaku ta thjesht\u00ebsonte duke mos iu shmangur faktit se &#8220;shapi i 200.000 provave&#8221; t\u00eb pasukseshshme dhe &#8220;sheqeri i 1 prove&#8221; t\u00eb suksesshme jan\u00eb ndar\u00eb tashm\u00eb e para disa dekadave!<\/p>\n<p>Enc. Britannica &#8211; Fermat&#8217;s last theorem &#8211; Mathematics<br \/>\n<a href=\"https:\/\/www.britannica.com\/science\/Fermats-last-theorem\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">https:\/\/www.britannica.com\/science\/Fermats-last-theorem<\/a><\/p>\n<p>Wikipedia &#8211; Wiles&#8217;s proof of Fermat&#8217;s Last Theorem<br \/>\n<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Wiles%27s_proof_of_Fermat%27s_Last_Theorem\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Wiles%27s_proof_of_Fermat%27s_Last_Theorem<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, J 2019 (Koment &#8211; rreth di\u00e7kaje si &#8220;mosmarr\u00ebveshje&#8221;!) (&#8230;nj\u00ebra nd\u00ebr teoremat m\u00eb &#8220;intriguese&#8221; n\u00eb historin\u00eb e matematik\u00ebs, dhe p\u00ebrpara prov\u00ebs s\u00eb suksesshme t\u00eb saj, njihej si teorema me numrin m\u00eb t\u00eb madh t\u00eb &#8220;provave t\u00eb&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1879\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-1879","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1879","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1879"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1879\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1879"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1879"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1879"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}