{"id":19342,"date":"2025-10-30T23:25:30","date_gmt":"2025-10-30T22:25:30","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=19342"},"modified":"2025-10-31T00:34:24","modified_gmt":"2025-10-30T23:34:24","slug":"adolf-hiremy-hirschl-shpirtrat-ne-bregun-e-lumit-akheron-1898","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=19342","title":{"rendered":"Adolf Hiremy-Hirschl &#8211; Shpirtrat n\u00eb bregun e lumit Akheron, 1898"},"content":{"rendered":"<p>Piktura e artistit Hiremy-Hirschl na e paraqet nj\u00eb sken\u00eb &#8220;frym\u00ebzuar&#8221; nga mitologjia greke, pas vdekjes shpirtrat niseseshin p\u00ebr n\u00eb bot\u00ebn e t\u00eb vdekurve, n\u00eb Hades, duke udh\u00ebtuar me lundr\u00ebn e Kharonit&#8230;<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898.jpg\" alt=\"\" width=\"1600\" height=\"941\" class=\"alignnone size-full wp-image-19343\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898.jpg 1600w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898-300x176.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898-1024x602.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898-768x452.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/artk_adolf_hiremy_hirschl_-_shpirtrat_ne_bregun_e_lumit_akeron_1898-1536x903.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 1600px) 100vw, 1600px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Hadesi, si\u00e7 quhej bota e n\u00ebndheshme e Hadesit (e v\u00ebllait t\u00eb Zeusit dhe Poseidonit), bota e t\u00eb vdekurve, mbret\u00ebria ku ai sundonte ishte e madhe, anise e padukshme, Hadesi ishte i rrethuar nga nj\u00eb Mur i Trefisht\u00eb prej bronzi, dhe ky mur i kishte 4 portale kryesore, e q\u00eb ishin Porta e Agimit, Porta e Muzgut, Porta e Hijeve, dhe Porta prej Briri e Fildishi. P\u00ebrjashta mureve, jo larg ndodheshin Hesperia (Ishulli i Muzgut), si dhe Kopshti i Hesperideve. P\u00ebrfundi, diku tep\u00ebr thell\u00eb ndodhej Humnera e Tartarosit, aty ku mbahen zotat pararend\u00ebs t\u00eb burgosur p\u00ebrjet\u00ebsisht, Titan\u00ebt. <\/p>\n<p>Hadesi ishte nj\u00ebri prej zotave m\u00eb &#8220;interesant\u00eb&#8221; t\u00eb Olimpit, dallonte prej t\u00eb gjith\u00ebve (e ndoshta dhe m\u00eb i &#8220;miri&#8221;, m\u00eb njer\u00ebzori, tem\u00eb mjaft interesante kjo). Ai nuk k\u00ebrkonte &#8220;adhurim&#8221; as gj\u00eb tjet\u00ebr, q\u00ebkur shpirtrat duhej t\u00eb shkonin t\u00eb gjith\u00eb tek ai, pa p\u00ebrjashtime. Hadesi (si em\u00ebr eponimik, ose &#8220;Domos Hadou&#8221;, mbret\u00ebria sunduese e Hadesit, ose Hadit, pasi n\u00eb shqip thuhet dhe &#8220;Hadi&#8221;) \u00ebsht\u00eb domen mjaft i gjer\u00eb n\u00eb vete, brenda korpusit mitologjik. <\/p>\n<p>Kuptohet, si mbret-sundues i mbret\u00ebri\u00eb s\u00eb n\u00ebndheshme Hadesi i kishte dhe pallatet e veta&#8230; af\u00ebr mendsh &#8211; p\u00ebrve\u00e7 pallatit t\u00eb Hadesit, p\u00ebrve\u00e7 pemishteve, p\u00ebrve\u00e7 kopshtijeve dhe korijeve t\u00eb Persefon\u00ebs (gruaja e Hadesit kjo, q\u00eb ai e pati grabitur, e bija e per\u00ebndesh\u00ebs Demetra), p\u00ebrve\u00e7 fushave t\u00eb bekuara t\u00eb Elisionit, p\u00ebrve\u00e7 fushave t\u00eb zis\u00eb, p\u00ebrve\u00e7 fushave t\u00eb Asfodelit, p\u00ebrve\u00e7 shpell\u00ebs s\u00eb Kronosit&#8230; etj etj. i kishte dhe mo\u00e7alishtet dhe uj\u00ebrat, nd\u00ebr k\u00ebto b\u00ebnin pjes\u00eb dhe 5-6 lumenj (n\u00eb disa versione 5, por n\u00ebse e shtojm\u00eb dhe Mnemozin\u00ebn, at\u00ebher\u00eb 6). <\/p>\n<p>Simbolikisht lumenjt\u00eb i p\u00ebrfaq\u00ebsojn\u00eb Uj\u00ebrat e Urrejtjes (ose Stiksi), Uj\u00ebrat e Harres\u00ebs (ose Letha), Uj\u00ebrat e Kujtes\u00ebs, ose Mbamendjes (Mnemozina, po ashtu kjo njihet si n\u00ebna e Muzave, me Zeusin si babai i tyre, Mnemozina i pati shpikur fjal\u00ebt dhe gjuh\u00ebn etj.), Uj\u00ebrat e Flak\u00ebve, ose Zjarrit (Flegetoni, lum ky q\u00eb shkonte deri thell\u00eb n\u00eb humner\u00ebn e Tartarosit), Uj\u00ebrat e Lot\u00ebve (ose Kokitosi, edhe ky derdhej n\u00eb Tartaros), si dhe Uj\u00ebrat e Dhimbjes, Pik\u00ebllimit (ose lumi Akheron, shpirtrat niseseshin drejt Hadesit duke udh\u00ebtuar me lundr\u00ebn e Kharonit, t\u00eb cilin piktura e artistit Hiremy-Hirschl e paraqet aty n\u00eb qend\u00ebr me rroba t\u00eb zeza dhe me skeptrin&#8230;<br \/>\n<em>(s. guraziu &#8211; ars poetica, t 2025)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Piktura e artistit Hiremy-Hirschl na e paraqet nj\u00eb sken\u00eb &#8220;frym\u00ebzuar&#8221; nga mitologjia greke, pas vdekjes shpirtrat niseseshin p\u00ebr n\u00eb bot\u00ebn e t\u00eb vdekurve, n\u00eb Hades, duke udh\u00ebtuar me lundr\u00ebn e Kharonit&#8230; Hadesi, si\u00e7 quhej bota e n\u00ebndheshme e Hadesit (e&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=19342\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-19342","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/19342","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=19342"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/19342\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=19342"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=19342"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=19342"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}