{"id":1945,"date":"2019-09-30T15:14:17","date_gmt":"2019-09-30T15:14:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=1945"},"modified":"2024-04-19T16:46:43","modified_gmt":"2024-04-19T15:46:43","slug":"alegoria-realiste-pikturale-si-kerbac-per-dekadencen-morale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=1945","title":{"rendered":"Alegoria realiste pikturale, si &#8220;k\u00ebrba\u00e7&#8221; p\u00ebr dekadenc\u00ebn morale!"},"content":{"rendered":"<p><em>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, Shkurt 2019 &#8211; Pak fjal\u00eb&#8230;<\/em><\/p>\n<p>Thomas Couture (1815-1879) &#8211; <strong>Romak\u00ebt gjat\u00eb koh\u00ebs s\u00eb &#8220;dekadenc\u00ebs&#8221;<\/strong>, 1847<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1946 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1146\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale-300x179.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale-768x458.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Alegoria-realiste-pikturale-si-k\u00ebrba\u00e7-p\u00ebr-dekadenc\u00ebn-morale-1024x611.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Piktori Couture me brushat e fshikullon &#8220;dekadenc\u00ebn morale&#8221; t\u00eb Rom\u00ebs, por ai e p\u00ebrdor artin si &#8220;k\u00ebrba\u00e7&#8221; p\u00ebr dekadenc\u00ebn morale franceze (pra me ndihm\u00ebn e &#8220;alegoris\u00eb realiste&#8221;). Kritik\u00ebt e artit (rreth e rrotull prezantimeve t\u00eb Sallonit t\u00eb v. 1847) e pat\u00ebn kuptuar shum\u00eb shpejt\u00eb se imazhi i &#8220;dekadenc\u00ebs romake&#8221; n\u00eb fakt e p\u00ebrfaq\u00ebsonte &#8220;dekadenc\u00ebn franceze&#8221;.<\/p>\n<p>Sipas &#8220;Mus\u00e9e d&#8217;Orsay&#8221; kjo vep\u00ebr e Couture i takon zhanrit t\u00eb &#8220;piktur\u00ebs historike&#8221;, e q\u00eb konsiderohej si zhanri m\u00eb fisnik piktural gjat\u00eb shek. XIX. Duke qen\u00eb si e till\u00eb, piktura e p\u00ebrfaq\u00ebsonte ose fliste p\u00ebr &#8220;sjelljen njer\u00ebzore&#8221; dhe parapritej t\u00eb p\u00ebrcillte nj\u00eb mesazh moral. Anise me p\u00ebrmasat (472 x 772 cm) piktura sikur i &#8220;tradhtonte&#8221; ambicjet e m\u00ebdha artistike (pikturat &#8220;historike&#8221; duhej t\u00eb ishin tabllo grandioze, shpesh me p\u00ebrmasat prej disa metrash gjer\u00ebsi e lart\u00ebsi).<\/p>\n<p>Gjithsesi, piktura ia pati h\u00ebng\u00ebr piktorit rreth 3 vite koh\u00eb, Couture donte t\u00eb sillte nj\u00eb &#8220;shtys\u00eb t\u00eb fresk\u00ebt&#8221; artistike p\u00ebr shkoll\u00ebn pikturale franceze, dhe p\u00ebr ta arritur k\u00ebt\u00eb ai n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb konvencionale referohej n\u00eb artin e mjeshtrave t\u00eb Greqis\u00eb s\u00eb lasht\u00eb, t\u00eb Renesans\u00ebs dhe t\u00eb Shkoll\u00ebs Flandreze.<\/p>\n<p>Piktura i paraqet &#8220;orgjit\u00eb&#8221; e klas\u00ebs sunduese dhe shthurjen e shoq\u00ebris\u00eb romake; n\u00eb aheng shihen nj\u00eb grup njer\u00ebzish t\u00eb dehur, t\u00eb lodhur, t\u00eb zhg\u00ebnjyer, ose ende duke pir\u00eb e festuar. Statujat antike n\u00eb sfond, t\u00eb zymta, sikur dhe ato jan\u00eb duke e d\u00ebnuar &#8220;orgjin\u00eb&#8221; dhe shthurjen. Se piktura i fshikullonte veset e k\u00ebqija dhe degjenerimin, kjo qe b\u00ebr\u00eb e ditur dhe nga vet\u00eb Couture, ai n\u00eb katalogun p\u00ebr Sallonin e v. 1847 pati cituar di\u00e7 nga nj\u00eb poet romak: &#8220;M\u00eb eg\u00ebrsisht se lufta, shthurja e pushtoi Rom\u00ebn dhe u hakmor ndaj perandoris\u00eb&#8221;.<\/p>\n<p>Me pamjen vizuale e me citimin e tekstit t\u00eb lasht\u00eb n\u00eb fakt Couture po aludonte ose po e kritikonte klas\u00ebn sunduese franceze t\u00eb koh\u00ebs aktuale (t\u00eb koh\u00ebs s\u00eb vet). Klasa sunduese at\u00ebbot\u00eb ishte diskredituar nga nj\u00eb seri skandalesh. Si nj\u00eb jakobin, si nj\u00eb republikan dhe antiklerik, ai e kritikonte &#8220;dekadenc\u00ebn morale&#8221; t\u00eb Franc\u00ebs n\u00ebn Monarkin\u00eb e Korrikut (&#8220;Monarkia e Korrikut&#8221; ishte nj\u00eb periudh\u00eb e monarkis\u00eb kushtetuese liberale n\u00eb Franc\u00eb, nga Revolucioni i Korrikut 1830, deri n\u00eb Revolucionin e Shkurtit, 1848).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, Shkurt 2019 &#8211; Pak fjal\u00eb&#8230; Thomas Couture (1815-1879) &#8211; Romak\u00ebt gjat\u00eb koh\u00ebs s\u00eb &#8220;dekadenc\u00ebs&#8221;, 1847 Piktori Couture me brushat e fshikullon &#8220;dekadenc\u00ebn morale&#8221; t\u00eb Rom\u00ebs, por ai e p\u00ebrdor artin si &#8220;k\u00ebrba\u00e7&#8221; p\u00ebr dekadenc\u00ebn morale&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=1945\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-1945","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1945","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1945"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1945\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1945"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1945"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1945"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}