{"id":2170,"date":"2019-09-30T23:40:52","date_gmt":"2019-09-30T23:40:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=2170"},"modified":"2024-04-17T19:36:37","modified_gmt":"2024-04-17T18:36:37","slug":"evelyn-de-morgan-qe-frymezuar-nga-boticeli","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=2170","title":{"rendered":"Evelyn de Morgan qe &#8220;frym\u00ebzuar&#8221; nga Boti\u00e7eli!"},"content":{"rendered":"<p>(<em>sguraziu &#8211; ars poetica, mars 2019 &#8211; v\u00ebshtrim<\/em>)<\/p>\n<p>1 &#8211; Evelyn de Morgan (1855-1919) &#8211; Flora, 1894<br \/>\n2 &#8211; Sandro Botticelli (1445-1510) &#8211; &#8220;Pranvera&#8221;, 1482 &#8211; &#8211; &#8211; dhe &#8220;Lindja e Veneres&#8221;, 1483-85<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2171 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1080\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli-300x169.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli-768x432.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Evelyn-de-Morgan-qe-frym\u00ebzuar-nga-Boti\u00e7eli-1024x576.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&#8230;\u00ebsht\u00eb evidente dhe s&#8217;ka dyshim se Evelyn de Morgan p\u00ebr mjaft gj\u00ebra qe frym\u00ebzuar nga Boti\u00e7eli, bie fjala pikturat e saj &#8220;Flora&#8221;, &#8220;Kadmusi dhe Harmonia&#8221;, &#8220;Kasandra&#8221;, &#8220;Helena&#8221; etj. kan\u00eb aq shum\u00eb detaje t\u00eb &#8220;ngjashme me stilin&#8221; e Boti\u00e7elit.<br \/>\nDerisa &#8220;Venera&#8221; e Boti\u00e7elit (piktur\u00eb e shek. XV) e pati mahnitur bot\u00ebn me bukurin\u00eb, megjithat\u00eb na i kishte ca &#8220;gjymtyr\u00eb atavistike&#8221; (sidomos krahu i majt\u00eb \u00ebsht\u00eb aq i gjaaat\u00eb sa v\u00ebshtir\u00eb p\u00ebr t&#8217;u p\u00ebrputhur me &#8220;ligjet&#8221; e anatomis\u00eb : ) kuptohet de Morgan i takon nj\u00eb kohe tjet\u00ebr, tashm\u00eb bukuroshet e saj do t&#8217;jen\u00eb pothuaj t\u00eb p\u00ebrkryera, mir\u00ebpo duke u frym\u00ebzuar p\u00ebr shum\u00e7ka nga bukuria e freskia boti\u00e7eliane.<br \/>\nMes v. 1870 &#8211; 1914 ajo pati udh\u00ebtuar n\u00eb Itali n\u00eb shum\u00eb raste, derisa ndodhej atje natyrisht e studionte dhe pun\u00ebn e mjeshtrave t\u00eb m\u00ebdhenj si Da Vin\u00e7i, Boti\u00e7eli etj (psh. gjat\u00eb k\u00ebtyre seancave studimore n\u00eb nj\u00eb rast e pati b\u00ebr\u00eb nj\u00eb kopje akuarelike t\u00eb &#8220;Veneres&#8221; s\u00eb Boti\u00e7elit &#8211; sepse m\u00ebsimi m\u00eb i mir\u00eb \u00ebsht\u00eb dhe ngelet praktika, puna dhe sfidat reale, qoft\u00eb dhe duke eksperimentuar me &#8220;kopjimin&#8221; e nj\u00eb pikture t\u00eb t\u00ebr\u00eb, me rib\u00ebrjen e &#8220;Veneres&#8221; de Morgan thuase ia pati d\u00ebshmuar vetes se 1 kopje komplete e Boti\u00e7elit mjafton, ato q\u00eb i duheshin nga ai i kishte &#8220;kapur&#8221;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(sguraziu &#8211; ars poetica, mars 2019 &#8211; v\u00ebshtrim) 1 &#8211; Evelyn de Morgan (1855-1919) &#8211; Flora, 1894 2 &#8211; Sandro Botticelli (1445-1510) &#8211; &#8220;Pranvera&#8221;, 1482 &#8211; &#8211; &#8211; dhe &#8220;Lindja e Veneres&#8221;, 1483-85 &#8230;\u00ebsht\u00eb evidente dhe s&#8217;ka dyshim se Evelyn&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=2170\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,10],"tags":[],"class_list":["post-2170","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2170"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2170\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}