{"id":3541,"date":"2019-10-16T08:23:36","date_gmt":"2019-10-16T08:23:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=3541"},"modified":"2024-04-12T11:31:27","modified_gmt":"2024-04-12T10:31:27","slug":"festa-1-javore-amerikane-e-lirise-se-leximit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=3541","title":{"rendered":"Festa 1-javore amerikane e Liris\u00eb s\u00eb Leximit!"},"content":{"rendered":"<p><em>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, 2018<\/em><\/p>\n<p><strong>Java e Librave t\u00eb Ndaluar<\/strong>, nj\u00eb ngjarje vjetore amerikane p\u00ebr ta festuar Lirin\u00eb e Leximit, p\u00ebr v. 2018 filluaka sot, 23 Shator. Java e Librave t\u00eb Ndaluar qe themeluar n\u00eb v. 1982, e q\u00eb \u00ebsht\u00eb nj\u00eb fushat\u00eb sensibilizuese vjetore e promovuar nga Shoqata Amerikane e Bibliotekave dhe nga Amnesty International, simbolikisht festohet Liria e Leximit, t\u00ebrhiqet v\u00ebmendja tek librat e ndaluar, tek publikimet e sfiduara t\u00eb s\u00eb kaluar\u00ebs, si dhe theksohen e nderohen autor\u00ebt-individ\u00ebt e persekutuar.<\/p>\n<p>P\u00ebr sot, Poetry Foundation e ka shp\u00ebrndar poem\u00ebn e plot\u00eb &#8220;Vajtimi&#8221; si prurje letrare t\u00eb <strong>Allan Ginsberg<\/strong> (1926-1997) gjat\u00eb 1955-56, duke cekur se n\u00eb v. 1957, libri i Ginsberg qe ndaluar nga qeveria e ShBA dhe kur 520 kopjet qen\u00eb konfiskuar, botuesi i librit qe arrestuar, dhe kur ACLU (Unioni Amerikan p\u00ebr Lirit\u00eb Civile) e pati marr\u00eb p\u00ebrsip\u00ebr mbrojtjen juridike. N\u00ebnt\u00eb ekspert\u00eb letrar pat\u00ebn d\u00ebshmuar &#8220;pro&#8221; merit\u00ebs letrare t\u00eb poem\u00ebs, gjykata pati sjellur vendimin se libri nuk ishte p\u00ebr t&#8217;u censuruar, statusi i &#8220;librit t\u00eb ndaluar&#8221; qe pezulluar dhe Ginsbergu me poem\u00ebn e tij qe b\u00ebr\u00eb nj\u00eb fenomen kulturor.<\/p>\n<p>***<br \/>\nHm, sa her\u00eb e \u00e7oj mendjen andej, ose kur ndonj\u00eb ngjarje na e kujton t\u00eb kaluar\u00ebn, sikur them m\u00ebvete: historia amerikane \u00ebsht\u00eb nj\u00ebra nga historit\u00eb m\u00eb t\u00eb &#8220;\u00e7uditshme&#8221; mes historive te koh\u00ebve t\u00eb reja. P\u00ebr mua ting\u00ebllon absurd censurimi dhe ndalimi i nj\u00eb libri letrar, i nj\u00eb &#8220;vajtimi&#8221;&#8230; pik\u00ebrisht at\u00ebher\u00eb kur amerikan\u00ebt do t&#8217;ia fillonin \u00ebndrr\u00ebs p\u00ebr ta pushtuar H\u00ebn\u00ebn, gjith\u00eb ajo Amerik\u00eb e madhe, 50 e kusur shtete si 1, e gjithe ajo Perandori pompoze t\u00eb ket\u00eb &#8220;frik\u00eb&#8221; nga nj\u00eb vajtim letrar, nga 1 poem\u00eb&#8230; absurd!<\/p>\n<p>Ama ja q\u00eb as &#8220;zemra e demokracis\u00eb&#8221; moderne s&#8217;\u00ebsht\u00eb aq e \u00ebmb\u00ebl, as perfeksionizmi as propagandat, as pompoziteti as shum\u00e7ka s&#8217;jan\u00eb \u00e7far\u00eb amerikan\u00ebt pretendojn\u00eb se jan\u00eb. P\u00ebrndryshe Amerika s&#8217;do t\u00eb ankohej p\u00ebr vet\u00eb &#8220;Trump-in&#8221; e vet, si President p\u00ebr t\u00eb cilin gjysma e Amerik\u00ebs s&#8217;ka votuar, i cili pa pik\u00eb turpi flet p\u00ebr mure e ndarje, n\u00eb vend q\u00eb t\u00eb fliste p\u00ebr ura e bashkim, i cili pa pik\u00eb turpi me retorika t\u00eb &#8220;maskuara&#8221; thua se trumpeton p\u00ebr &#8220;supremacin\u00eb e bardh\u00eb&#8221;, n\u00eb shek. XXI.<\/p>\n<p>N\u00eb v. 1955 Rosa Parks refuzoi t&#8217;ia l\u00ebshonte ul\u00ebsen t\u00eb bardh\u00ebve n\u00eb autobus (qoft\u00eb dhe n\u00ebse ta paguante shtrenjt\u00eb, thjesht pati ngulur k\u00ebmb\u00eb), t\u00eb nj\u00ebjtin vit Amerika do ta niste luft\u00ebn &#8220;vietnameze&#8221; (q\u00eb do zgjaste plot 20 vjet, luft\u00eb ku do treteshin afro 5 milion\u00eb shpirtra), 1 vit tutje pasi e nis luft\u00ebn Amerika e b\u00ebn Zotin si &#8220;moto nacionale&#8221;, adaptohet &#8220;In God We Trust&#8221; si moto komb\u00ebtare, nj\u00eb vit tutje m\u00eb 1957 pason &#8220;gala-turpi&#8221; qeveritar me ndalimin e nj\u00eb &#8220;vajtimi&#8221;, me ndalimin e 1 poeme, disa vite n\u00eb mjegullnajen e segregacionit deri tek &#8220;kulmi&#8221; n\u00eb v. 1968 kur do t&#8217;vritej Martin Luther King (si oxhak i &#8220;zezon\u00ebs&#8221; q\u00eb tymoste mbi kulmin e dekad\u00ebs), dhe hooop 1 vit m\u00eb pas e 1969-a, dhe Amerika do &#8220;k\u00ebrcente&#8221; n\u00eb H\u00ebn\u00eb, do ta mahniste bot\u00ebn me at\u00eb euforin\u00eb tipike t\u00eb &#8220;vet\u00ebk\u00ebnaqjes&#8221; me sukseset e me avancimet pompoze.<br \/>\nNganj\u00ebher\u00eb them &#8220;histori vertet amerikan\u00e7e&#8221;&#8230; histori nga m\u00eb t\u00eb &#8220;\u00e7uditshmet&#8221; mbi rruzullin : )<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-3542\" src=\"https:\/\/www.letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit.jpg\" alt=\"\" width=\"774\" height=\"774\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit.jpg 774w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit-150x150.jpg 150w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit-300x300.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit-768x768.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Festa-1-javore-amerikane-e-Liris\u00eb-s\u00eb-Leximit-50x50.jpg 50w\" sizes=\"auto, (max-width: 774px) 100vw, 774px\" \/><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, 2018 Java e Librave t\u00eb Ndaluar, nj\u00eb ngjarje vjetore amerikane p\u00ebr ta festuar Lirin\u00eb e Leximit, p\u00ebr v. 2018 filluaka sot, 23 Shator. Java e Librave t\u00eb Ndaluar qe themeluar n\u00eb v. 1982, e q\u00eb&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=3541\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-3541","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3541","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3541"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3541\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3541"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3541"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3541"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}