{"id":5110,"date":"2019-12-27T17:03:50","date_gmt":"2019-12-27T16:03:50","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5110"},"modified":"2024-04-11T18:50:58","modified_gmt":"2024-04-11T17:50:58","slug":"friza-e-betovenit-trini-pikturale-rreth-lumturise-se-njeriut","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5110","title":{"rendered":"Friza e Betovenit &#8211; Trini Pikturale Rreth Lumturis\u00eb s\u00eb Njeriut!"},"content":{"rendered":"<p><em>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, Dhjetor 2019<\/em><\/p>\n<p>(&#8230;<strong>bashkimi i arteve do duhej t\u00eb vinte si rrjedhoj\u00eb e vetvetishme nd\u00ebrdisiplinare, si nd\u00ebrveprim sinergjik mes dizajnit, piktur\u00ebs, skulptur\u00ebs etj. &#8211; sip\u00ebrfaq\u00ebsisht ndoshta duket si &#8220;paradoks&#8221; q\u00eb pik\u00ebrisht secesionist\u00ebt e rebel\u00ebt stilistik\u00eb t\u00eb brengoseshin p\u00ebr artet e &#8220;ndara&#8221;, t\u00eb impenjoheshin p\u00ebr unitetin e disiplinave artistike<\/strong> : )<\/p>\n<p>Gustav Klimt (1862-1918) &#8211; &#8220;<strong>Friza e Betovenit<\/strong>&#8220;, 1902<\/p>\n<p>&#8220;Friza e Betovenit&#8221; sot konsiderohet si nj\u00eb nga veprat kryesore t\u00eb Klimt dhe nj\u00eb vep\u00ebr e spikatur e stilit vjenez &#8220;art nouveau&#8221;. Sa i p\u00ebrket ikonografis\u00eb dhe simbolizmit, sipas M. Bisanz-Prakken (v\u00ebshtrim i v. 2002, n\u00eb t\u00eb cilin tekst sot zyrtarisht referohet dhe vet\u00eb &#8220;Secesioni&#8221;), jan\u00eb &#8220;tri risi t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme q\u00eb mund t\u00eb v\u00ebrehen n\u00eb &#8216;Friz\u00ebn&#8230;&#8217; &#8211; paraqitja dy-dimensionale dhe izolimi monumental i figur\u00ebs njer\u00ebzore, p\u00ebrdorimi shpreh\u00ebs i linj\u00ebs, dhe roli mbizot\u00ebrues i ornamenteve&#8221;.<\/p>\n<p>Tema e friz\u00ebs bazohet n\u00eb interpretimin e R. Wagner t\u00eb &#8220;Simfonis\u00eb nr. 9&#8221; t\u00eb Betovenit, friza i mbulon tri faqe murale dhe pikturat paraqesin narracionin koheziv rreth k\u00ebrkimit t\u00eb lumturis\u00eb s\u00eb njeriut &#8211; thuhet n\u00eb tekstin zyrtar.<br \/>\n&#8220;Friza e Betovenit&#8221; u krijua n\u00eb v. 1902 p\u00ebr ekspozit\u00ebn e XIV t\u00eb &#8220;Secesionist\u00ebve&#8221;. Ekspozita pati qen\u00eb konceptuar si tribut p\u00ebr kompozitorin Betoven, sot (pas pothuaj 120 viteve) ekspozita statistikisht ka ngelur si suksesi m\u00eb i madh n\u00eb historin\u00eb e &#8220;Secesionit&#8230;&#8221;.<\/p>\n<p>Ideali i nd\u00ebrthurjes, integrimi estetik i t\u00eb gjitha disiplinave artistike \u00ebsht\u00eb vazhduar me sukses dhe vazhdohet dhe sot e k\u00ebsaj dite &#8211; thon\u00eb &#8220;Secesionist\u00ebt&#8230;&#8221;. N\u00eb rregull, po ashtu dhe motoja akoma \u00ebsht\u00eb e nj\u00ebjta &#8220;\u00e7do epoke artin e vet, artit lirin\u00eb e vet&#8221;. At\u00ebbot\u00eb, n\u00eb v. 1902, ekspo-prezantimi p\u00ebr nder t\u00eb Betovenit duhej t&#8217;ishte di\u00e7 si mish\u00ebrim i vizionit &#8220;secesionistik&#8221; rreth sintez\u00ebs gjith\u00ebp\u00ebrfshir\u00ebse t\u00eb arteve (sipas tyre pikturat, skulpturat, arkitekturat, muzikat duhet t&#8217;jen\u00eb t\u00eb &#8220;pandashme&#8221;). Vet\u00eb ekspozita komplet do ishte di\u00e7 si &#8220;vep\u00ebr arti&#8221; n\u00eb vete. Artist\u00ebt qen\u00eb marr\u00eb vesh ta nd\u00ebrmerrnin nj\u00eb restaurim komplet t\u00eb interierit (t\u00eb qendr\u00ebs s\u00eb tyre), p\u00ebrkrah Klimt m\u00ebng\u00ebt e kontributit i pat\u00ebn p\u00ebrvjelur dhe rreth 20 an\u00ebtar\u00eb t\u00eb tjer\u00eb.<\/p>\n<p>Synimi dihej&#8230; qe deklaruar, objektivat dhe ambicjet rrinin k\u00ebmb\u00ebkryq n\u00eb shesh, q\u00ebllimi ishte ribashkimi i arteve t\u00eb ndara &#8211; i arkitektur\u00ebs, piktur\u00ebs, skulptur\u00ebs, muzik\u00ebs. Q\u00ebllimi pra i ishte shpalosur bot\u00ebs, por si do arrihej vall\u00eb ky q\u00ebllim?<br \/>\nSip\u00ebrfaq\u00ebsisht ndoshta duket si &#8220;paradoks&#8221; q\u00eb pik\u00ebrisht secesionist\u00ebt e rebel\u00ebt stilistik\u00eb t\u00eb brengoseshin p\u00ebr artet e &#8220;ndara&#8221;, pik\u00ebrisht ata t\u00eb impenjoheshin p\u00ebr unitetin e disiplinave artistike. Gjithsesi, nj\u00eb vit pas &#8220;rebelimit&#8221; t\u00eb tyre, qe themeluar dhe &#8220;Secesioni i Berlinit&#8221;, natyrisht, kot s&#8217;do &#8220;ndaheshin&#8221; as gjerman\u00ebt. Apo, n\u00eb fakt, ata ve\u00e7 paraprinin me &#8220;stilet e reja&#8221; e me secesionizmat, vet\u00eb emri &#8220;Secesionist\u00ebt e Vjen\u00ebs&#8221; ishte di\u00e7 si kopje e emrit t\u00eb pararend\u00ebsve, &#8220;Secesionist\u00ebt e Mynihut&#8221;.<\/p>\n<p>N\u00eb rastin e ekspozit\u00ebs n\u00eb fjal\u00eb, bashkimi i arteve do duhej t\u00eb vinte si rrjedhoj\u00eb e vetvetishme nd\u00ebrdisiplinare, si nd\u00ebrveprim sinergjik mes dizajnit t\u00eb dhomave (dmth. pjes\u00eb arkitekturale &#8211; interieri, nj\u00ebsoj si dhe eksterieri), mes pikturave n\u00ebp\u00ebr muret, mes skulptur\u00ebs s\u00eb Betovenit punuar nga Max Klinger dhe e cila do zinte vend n\u00eb &#8220;hap\u00ebsir\u00ebn qendrore&#8221; t\u00eb ekspo-interierit. Ose m\u00eb mir\u00eb t\u00eb thuhet gjith\u00e7ka e interierit, \u00e7do piktur\u00eb e skulptur\u00eb, gjith\u00e7ka e ekspozuar me secilin detaj duhej t\u00eb nd\u00ebrvepronte n\u00eb t\u00eb mir\u00eb t\u00eb sintez\u00ebs artistike.<\/p>\n<p><strong>&#8220;Friza e Betovenit&#8221;, P\u00ebrshkrimi &#8211; Simbolizmi<\/strong><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5111 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web0-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5112 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web2-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5113 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web3b-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5114 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web4-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5115 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web5-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5116 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6.jpg\" alt=\"\" width=\"1920\" height=\"1250\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6-300x195.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6-768x500.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/klimt_friza_e_betovenit_web6-1024x667.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1920px) 100vw, 1920px\" \/><\/a><\/p>\n<p>1 (muri majtas) &#8211; Genii (Shpirtra, krijesa&#8230; hyjnore mbase), Njer\u00ebzimi i P\u00ebrvuajtur, Kalor\u00ebsi &#8220;veshur&#8221; me Armorin e Art\u00eb* (n\u00eb sfond Ambicia dhe Dhimbshuria)<br \/>\n&#8230;arritja ose gjetja e lumturis\u00eb \u00ebsht\u00eb d\u00ebshira e p\u00ebrhershme e njer\u00ebzimit, p\u00ebr ta kap\u00ebrthyer simbolizmin e k\u00ebsaj Klimt ka zgjedhur figurat-simbole t\u00eb ashtuquajtura &#8220;genii&#8221; (shpirtra) &#8211; tutje, nj\u00eb grua lakuriq n\u00eb k\u00ebmb\u00eb dhe nj\u00eb \u00e7ift i gjunj\u00ebzuar sipas Klimt simbolizojn\u00eb vuajtjen e njer\u00ebzimit, grupi i nudo-figurave i lutet kalor\u00ebsit t\u00eb armatosur p\u00ebr ndihm\u00eb, n\u00eb em\u00ebr t\u00eb njer\u00ebzimit &#8220;njeriu i fort\u00eb, fisnik i pancirosur&#8221; niset n\u00eb misionin e k\u00ebrkimit t\u00eb lumturis\u00eb, i nxitur nga dy figurat-femra af\u00ebr tij, si alegori t\u00eb Ambicjes e Dhimbshuris\u00eb.<\/p>\n<p>2 (muri mes) &#8211; Forcat armiq\u00ebsore (t\u00eb Njeriut) &#8211; Tri Gorgonat (sip\u00ebr n\u00eb sfond S\u00ebmundja, \u00c7menduria, Vdekja) &#8211; Tifoni, pran\u00eb tij Tundimi Epsh\u00ebror, Pangop\u00ebsia (Paturp\u00ebsia), Mosp\u00ebrmbajtja &#8211; Mjerimi i Thell\u00eb<br \/>\n&#8230;njer\u00ebzimi duhet t\u00eb p\u00ebrballet me rreziqet q\u00eb vijn\u00eb nga &#8220;forcat armiq\u00ebsore&#8221;, Tifoni si nj\u00eb p\u00ebrbind\u00ebsh gjigant (nj\u00eb serpent monstruoz, nj\u00eb nga krijesat m\u00eb t\u00eb tmerrshme t\u00eb mitologjis\u00eb greke) shtrihet n\u00eb gjith\u00eb gjat\u00ebsin\u00eb e murit, majtas vajzat e tij, tri Gorgonat (n\u00eb mes padyshim Meduza e llahtarshme) dhe mbi to shohim figura t\u00eb sh\u00ebmtuara si p\u00ebrfaq\u00ebsime alegorike t\u00eb S\u00ebmundjes, \u00c7menduris\u00eb, Vdekjes, djathtas p\u00ebrbind\u00ebshit femrat simbolizojn\u00eb Epshet, Mosp\u00ebrmbajtjen, Pangop\u00ebsin\u00eb (kjo e fundit padyshim do jet\u00eb gruaja me barkun e madh), femra ulur tutje me flok\u00ebt e gjat\u00eb sipas Klimt do duhej t\u00eb simbolizonte Mjerimin&#8230;<\/p>\n<p>3 (muri djathtas) &#8211; Artet (Poezia dhe Shpirtrat e Gjenialitetit, Kreativiteti Artistik), Kori i Engj\u00ebjve, \u00c7ifti i P\u00ebrqafuar (Dashuria)<br \/>\n&#8230;d\u00ebshira e p\u00ebrhershme e njer\u00ebzimit p\u00ebr arritjen e lumturis\u00eb p\u00ebrmbushet me artet (me artin e poezis\u00eb, n\u00eb friz\u00eb shfaqur si figur\u00eb fem\u00ebrore me nj\u00eb lir\u00eb n\u00eb duart). Padyshim Klimt do ta ket\u00eb supozuar Poezin\u00eb si kryesimbol artistik, meq\u00eb poezia dhe \u00ebsht\u00eb di\u00e7 si &#8220;mbret\u00ebresh\u00eb e arteve&#8221;. Kulmi dramatik i frizes figurativisht na vjen n\u00eb sken\u00ebn p\u00ebrfundimtare, sipas Klimt figurat fem\u00ebrore q\u00eb simbolizojn\u00eb artet \u00e7ojn\u00eb drejt sfer\u00ebs ideale artistike, apoteoza e artit t\u00eb Klimt sikur vuloset me dashurin\u00eb, meq\u00eb e kemi dhe nj\u00eb \u00e7ift tek puthen para &#8220;korit t\u00eb engj\u00ebjve&#8221;, referenc\u00eb e drejtp\u00ebrdrejt\u00eb p\u00ebr Betovenin &#8211; thon\u00eb zyrtar\u00ebt e Vjen\u00ebs &#8211; pasi n\u00eb &#8220;Simfonin\u00eb&#8230;&#8221; e Betovenit (bazuar n\u00eb &#8220;Ode Lumturis\u00eb&#8221; t\u00eb Friedrich von Schiller), kori i fundit p\u00ebrmban fjal\u00ebt &#8220;Kjo puthje p\u00ebr gjith\u00eb bot\u00ebn&#8221;.<\/p>\n<p>***<br \/>\n&#8220;Wiener Secession&#8221; u themelua n\u00eb v. 1897 nga Gustav Klimt dhe nj\u00eb grup artist\u00ebsh austriak\u00eb (q\u00eb ishin distancuar nga Lidhja e Artist\u00ebve t\u00eb Austris\u00eb). Si l\u00ebvizje artistike &#8220;Secesioni&#8230;&#8221; p\u00ebrfshinte piktor\u00eb, skulptor\u00eb dhe arkitekt\u00eb. Presidenti i par\u00eb qe zgjedhur Gustav Klimt. Q\u00ebllimi i &#8220;ndarjes&#8221; pakashum\u00eb ishte kund\u00ebrshtimi i nacionalizmit artistik, rinovimi i arteve dekorative, krijimi i nj\u00eb &#8220;arti total&#8221; (duke bashkuar artin piktural, skulptural, arkitektural dhe artet dekorative) si dhe, ve\u00e7an\u00ebrisht, duke kund\u00ebrshtuar dominimin e Akademis\u00eb s\u00eb Arteve t\u00eb Vjen\u00ebs dhe t\u00eb salloneve zyrtare t\u00eb artit vjenez, t\u00eb orientuara tradicionalisht m\u00eb shum\u00eb kah historicizmi artistik.<\/p>\n<p>&#8211; &#8211; &#8211;<\/p>\n<p>* <em>(post scr.) derisa po admiroja &#8220;kalorsin e florinjt\u00eb&#8221; t\u00eb Klimt, sikur po mahnitesha me ngjasimin profilesk &#8220;a la schwarzenegger-ian&#8221;, thua se nj\u00eb shekull m\u00eb par\u00eb si model p\u00ebr piktorin pati ndenjur n\u00eb profil askush tjet\u00ebr por vet\u00eb Schwarzenegger-i, kuptohet tashm\u00eb jo austriak por ai i Kalifornis\u00eb<\/em> : )<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S. Guraziu &#8211; Ars Poetica, Dhjetor 2019 (&#8230;bashkimi i arteve do duhej t\u00eb vinte si rrjedhoj\u00eb e vetvetishme nd\u00ebrdisiplinare, si nd\u00ebrveprim sinergjik mes dizajnit, piktur\u00ebs, skulptur\u00ebs etj. &#8211; sip\u00ebrfaq\u00ebsisht ndoshta duket si &#8220;paradoks&#8221; q\u00eb pik\u00ebrisht secesionist\u00ebt e rebel\u00ebt stilistik\u00eb t\u00eb&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=5110\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14,10],"tags":[],"class_list":["post-5110","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-modern","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5110","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5110"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5110\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5110"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}