{"id":551,"date":"2019-09-20T14:21:51","date_gmt":"2019-09-20T14:21:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.letrat.eu\/?p=551"},"modified":"2026-04-09T00:46:25","modified_gmt":"2026-04-08T23:46:25","slug":"may-swenson-grate-dhe-analiza-e-bejzbollit-2-poezi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=551","title":{"rendered":"May Swenson &#8211; Grat\u00eb, dhe Analiza e Bejzbollit (2 poezi)"},"content":{"rendered":"<p><strong>Grat\u00eb<\/strong> dhe <strong>Analiza e Bejzbollit<\/strong> &#8211; Dy poezi t\u00eb May Swenson (dhe di\u00e7 si koment)<br \/>\n( <em>per arsye t\u00eb radhitjes specifike, per arsye te \u00e7oroditjes s\u00eb rreshtave&#8230; s&#8217;gjeta m\u00ebnyre tjeter si t\u00eb postohen por si &#8220;grafika&#8221;<\/em> )<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-552 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2.jpg\" alt=\"\" width=\"1263\" height=\"771\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2.jpg 1263w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2-300x183.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2-768x469.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson2-1024x625.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1263px) 100vw, 1263px\" \/><\/a> <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-553\" src=\"https:\/\/www.letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson1.jpg\" alt=\"\" width=\"1263\" height=\"771\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson1.jpg 1263w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson1-300x183.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson1-768x469.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Grate-dhe-Analiza-e-Bejzbollit-Dy-poezi-te-May-Swenson1-1024x625.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1263px) 100vw, 1263px\" \/><\/p>\n<p>&#8211; &#8211; &#8211;<\/p>\n<p><strong>Xixa Pikselative t\u00eb nj\u00eb Mozaiku Dritash<\/strong><br \/>\n<em>S. Guraziu \u2013 Ars Poetica, Shk 2017<\/em><\/p>\n<p>Si &#8220;an\u00ebtare&#8221; e familjes s\u00eb madhe t\u00eb Artit, let\u00ebrsia p\u00ebrher\u00eb ngelet fascinuese, qoft\u00eb n\u00eb rrafshin personal qoft\u00eb n\u00eb at\u00eb akademik. Ashtu-k\u00ebshtu n\u00eb vetvete let\u00ebrsia ngelet domen i pashterrsh\u00ebm. Edhe Arti thjesht \u00ebsht\u00eb i paarritsh\u00ebm (kjo rr\u00ebshqitazi mbase mund t\u00eb ting\u00eblloj\u00eb si klishe, por nuk \u00ebsht\u00eb). Arti si koncept \u00ebsht\u00eb &#8220;universal&#8221;, sikur prore na josh p\u00ebr t\u00eb njohur sa m\u00eb shum\u00eb nga brumi artistik.<\/p>\n<p>Edhe arti i fjal\u00ebs, apo let\u00ebrsia si p\u00ebrgjith\u00ebsim, hyn n\u00eb &#8220;kuadratin&#8221; artistik t\u00eb paarritsh\u00ebm. Shtytja dhe tundimi p\u00ebrher\u00eb jan\u00eb prezente, s&#8217;na shqiten. Sakaq sikur bindemi q\u00eb \u00ebsht\u00eb e v\u00ebrtet\u00eb, jemi di\u00e7 si pjes\u00ebza imcake t\u00eb letrariad\u00ebs (universale), shpirtrat dhe gjuha poetike jan\u00eb mbase si xix\u00ebllonjat e nj\u00eb qielli t\u00eb paskajsh\u00ebm. Let\u00ebrsib\u00ebrja (n\u00eb rrafshin personal), prurjet, kumti i poezive, \u00ebsht\u00eb thjesht di\u00e7 si komunikim mes xix\u00ebllonjash. Duke u endur e duke hulumtuar sikur k\u00ebndellemi, e paarritshmja e artit nuk \u00ebsht\u00eb as klishe as nonsens. Klithmat tona autoriale jan\u00eb mbase si ato xixat pikselative\u2026 t\u00eb nj\u00eb mozaiku dritash, apo ku ta di une (psh. ndoshta si t\u00eb po\u00e7eve rrotulluese t\u00eb disco-s : )<\/p>\n<p>Gjat\u00eb viteve, sporadikisht (mir\u00ebpo me nj\u00eb lloj t\u00eb sporadikes konsistente : ) i kam sjellur n\u00eb shqipen ton\u00eb t\u00eb \u00ebmb\u00ebl me dhjetra e dhjetra poezi t\u00eb poet\u00ebve t\u00eb bot\u00ebs. Padyshim mbledhur s\u00eb bashku do b\u00ebnin 2-3 libra t\u00eb t\u00ebr\u00eb. Ishte thjesht si di\u00e7 spontane, pa sforcime t\u00eb ak\u00ebcilit lloj, dhe gjat\u00eb &#8220;vazhd\u00ebs&#8221; isha paksa m\u00eb interesuar p\u00ebr rutat poetike t\u00eb poezis\u00eb moderne dhe t\u00eb impulseve post-moderne (le t\u00eb thuhet p\u00ebr arsye personale t\u00eb interesit, si &#8220;studim&#8221; m\u00eb shum\u00eb). Duke gjurmuar e shkapuritur gjith\u00e7ka t\u00eb spektrit modern poetik, q\u00eb nga prurjet m\u00eb komplekse e deri tek format m\u00eb t\u00eb thjeshta t\u00eb shprehjes poetike.<\/p>\n<p>Nj\u00eb pjes\u00eb e madhe e k\u00ebtyre prurjeve (n\u00eb kuad\u00ebr t\u00eb p\u00ebrkthimeve) u takon ve\u00e7an\u00ebrisht poet\u00ebve t\u00eb sfer\u00ebs amerikane. Psh. duke e p\u00ebrcjellur materien via revistes prestigjioze &#8220;Poetry&#8221; t\u00eb Poetry Foundation, via publikimeve t\u00eb Academy of American Poets, via kolumneve t\u00eb Ted Kooser &#8220;American Life in Poetry&#8221;, via publikimeve t\u00eb paskajshme internetike dhe t\u00eb faqeve t\u00eb panum\u00ebrta, via librave t\u00eb ndrysh\u00ebm autorial (publikuar nga sht\u00ebpi publikuese gjithandej Evrop\u00ebs e Amerikes), via magazineve apo dhe t\u00eb shtojcave-suplementeve letrare, si psh. Time Literary Supplement etj.<\/p>\n<p>Sikur gjith\u00e7ka i takonte asaj &#8220;lakores s\u00eb nx\u00ebnies, m\u00ebsimit&#8221; (learning curve), po aq sa i takonte dhe frym\u00ebs s\u00eb kureshtis\u00eb personale dhe &#8220;ushqimit&#8221; shpirteror. Jo p\u00ebr t&#8217;u mahnitur ashtu kot me marramendjen e prerive letrare tejoqeanike, as p\u00ebr t&#8217;i pasuruar hejbet konceptuale poetike-artistike, as p\u00ebr t&#8217;i ve\u00e7uar strikt konceptet e shijeve personale n\u00eb krahasim me ato t\u00eb let\u00ebrsis\u00eb (ende) t\u00eb &#8220;panjohur&#8221; etj. Por ndoshta thjesht sepse Arti \u00ebsht\u00eb i paarritsh\u00ebm&#8230;<\/p>\n<p>G. Day n\u00eb &#8220;Kritika Letrare \u2013 Historia e Re&#8221;, thoshte:<br \/>\n&#8220;Nj\u00eb p\u00ebrkufizim i termit \u2018kritik\u00eb&#8217; \u00ebsht\u00eb aq i pamundur sa dhe vet\u00eb historia e kritik\u00ebs\u2026 Ndonj\u00ebher\u00eb e v\u00ebshtir\u00eb \u00ebsht\u00eb t\u00eb ve\u00e7ohen konceptet e kritik\u00ebs nga ato t\u00eb let\u00ebrsis\u00eb, k\u00ebshtu q\u00eb historia e nj\u00ebr\u00ebs si e plot\u00eb shum\u00eb leht\u00eb b\u00ebhet histori e tjetr\u00ebs. Mir\u00ebpo kjo mund t\u00eb mos jet\u00eb patjeter di\u00e7 e keqe, sepse na e p\u00ebrkujton se nuk ka vij\u00eb kufizuese t\u00eb prer\u00eb nd\u00ebrmjet let\u00ebrsis\u00eb dhe kritik\u00ebs.&#8221;!<\/p>\n<p>Teoricien\u00ebt dhe historian\u00ebt e let\u00ebrsis\u00eb lidhur me Modernizmin poetik t\u00eb bot\u00ebs anglishtfol\u00ebse pakashum\u00eb sikur &#8220;propozojn\u00eb&#8221; q\u00eb ndoshta Ezra Pound dhe T. S. Eliot ishin poet\u00ebt me influenc\u00ebn m\u00eb t\u00eb madhe moderniste. N\u00eb rregull, pse jo. Sa i p\u00ebrket modernizmit poetik, sikur gjykimet e tilla apelojn\u00eb p\u00ebr nj\u00eb &#8220;konsensus&#8221; (q\u00eb t&#8217;i lidhet disi gryka &#8220;thesit&#8221; historiko-letraristik). Nganj\u00ebher\u00eb kritik\u00ebt dhe historian\u00ebt e let\u00ebrsis\u00eb sikur e &#8220;ngush\u00ebllojn\u00eb&#8221; veten q\u00eb, sa u p\u00ebrket gjykimeve s&#8217;mund t&#8217;jemi bash 100% t\u00eb p\u00ebrkryer, por ja q\u00eb duhet t&#8217;i kemi ca definicione, p\u00ebrndryshe s&#8217;ia dalim t\u00eb rrumbullak\u00ebsojm\u00eb asgj\u00eb.<\/p>\n<p>E leht\u00eb me Modernizmin, e leht\u00eb t&#8217;i ve\u00e7ojm\u00eb disa poet\u00eb m\u00eb t\u00eb spikatur. Realisht, p\u00ebr arsye t\u00eb diversitetit t\u00eb madh, p\u00ebr arsye t\u00eb shum\u00eb grupnajave kulturore, dhe p\u00ebr arsye t\u00eb &#8220;evoluimit&#8221; t\u00eb k\u00ebtyre grupnajave, t\u00eb flitet p\u00ebr historin\u00eb e poezis\u00eb amerikane nuk \u00ebsht\u00eb asfare e leht\u00eb. S&#8217;thash\u00eb q\u00eb \u00ebsht\u00eb e pamundur, pasi q\u00eb studiusit, universitetet e bot\u00ebs e instancat akademike dhe e kan\u00eb futur disi n\u00eb &#8220;kornizat&#8221; adekuate, por t\u00eb flitet shkurt n\u00eb kuad\u00ebr t\u00eb nj\u00eb v\u00ebshtrimi, duke pandehur p\u00ebr gjykime koncize, ngelet e v\u00ebshtir\u00eb.<\/p>\n<p>Idioma &#8220;amerikane&#8221; (e poezis\u00eb) sikur u &#8220;fuqizua&#8221; kah fundi i shek. XIX dhe poet\u00ebt amerikan\u00eb filluan t\u00eb jen\u00eb pjes\u00eb e r\u00ebnd\u00ebsishme n\u00eb radh\u00ebt frontale t\u00eb avangard\u00ebs poetike (anglishtfol\u00ebse). M\u00eb von\u00eb, rreth viteve &#8217;50 e &#8217;60 t\u00eb shek. XX, p\u00ebr poet\u00ebt e rinj britanik\u00eb, bashk\u00ebkoh\u00ebsit e tyre amerikan\u00eb ishin pothuaj si &#8220;modele&#8221; p\u00ebr poetiken e avancuar.<\/p>\n<p>Anise kah fundi i shekullit q\u00eb lam\u00eb pas (dmth. shek. XX) p\u00ebr poezin\u00eb amerikane historian\u00ebt e kritik\u00ebt jan\u00eb aq t\u00eb larmish\u00ebm me gjykimet, po aq sa dhe vet\u00eb laryshia e demografis\u00eb shpirt\u00ebrore-poetike t\u00eb Amerikes. Roli i madh i diversitetit kulturor nuk mund t\u00eb anashkalohej, nj\u00eb theks i ve\u00e7ant\u00eb u takonte tashm\u00eb femrave-poeteshave amerikane t\u00eb t\u00eb gjitha grupeve kulturore, dhe n\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsi emancipimit-rilindjes t\u00eb femr\u00ebs amerikane. Tutje tashm\u00eb s&#8217;mund t\u00eb anashkalohej zhvillimi i grupnajes kulturore afro-amerikane, pastaj i asaj &#8220;\u00e7ikano&#8221; ose i sfer\u00ebs hispanike-indigjenike, si dhe natyrisht i grupnajave t\u00eb tjera kulturore.<\/p>\n<p>Dmth. gjithnj\u00eb fjala \u00ebsht\u00eb p\u00ebr sfer\u00ebn poetike t\u00eb bot\u00ebs angleze, sfer\u00eb jasht\u00ebzakonisht voluminoze dhe aq e shum\u00ebllojshme. Af\u00ebrmendsh, meqe ra fjala, nuk ngelen me agj\u00eb mbrapa ta z\u00ebm\u00eb as sfera e let\u00ebrsis\u00eb fr\u00ebngjishtfol\u00ebse, as ajo gjermanishtfol\u00ebse, as ajo e sfer\u00ebs hispanike\u2026 e t\u00eb dy kontinenteve etj. etj.<\/p>\n<p>T\u00eb gjitha let\u00ebrsit\u00eb e m\u00ebdha jan\u00eb t\u00eb pasura dhe komplekse n\u00eb natyr\u00ebn e vet. T\u00eb pasura dhe komplekse jan\u00eb dhe let\u00ebrsit\u00eb m\u00eb t\u00eb &#8220;vogla&#8221;, p\u00ebr mua mjaft komplekse \u00ebsht\u00eb dhe vet\u00eb let\u00ebrsia shqipe. Mir\u00ebpo secila i ka specifikat dhe kompleksitetin e vet. Po ashtu s&#8217;duhet harruar as faktorin e pashmangsh\u00ebm nd\u00ebrkomunikues t\u00eb let\u00ebrsive mes vete. Secila nga let\u00ebrsit\u00eb, qofshin t\u00eb m\u00ebdha a m\u00eb t\u00eb vogla, sikur jep e merr me nj\u00ebra-tjetr\u00ebn. Ajo \u00e7&#8217;kisha n\u00eb mendje me &#8220;v\u00ebshtir\u00ebsin\u00eb&#8221; \u00ebsht\u00eb fakti se, bie fjala let\u00ebrsia franceze, apo ajo gjermane\u2026 megjithat\u00eb sikur jan\u00eb m\u00eb &#8220;kompakte&#8221;, sikur jan\u00eb m\u00eb homogjene sesa ajo e sfer\u00ebs anglishtfol\u00ebse.<\/p>\n<p>T\u00eb flas\u00ebsh p\u00ebr poezin\u00eb amerikane sikur duhet folur p\u00ebr shum\u00eb &#8220;kategori m\u00ebvete&#8221;, kategori t\u00eb m\u00ebvet\u00ebsishme, sikur duhet folur p\u00ebr g\u00ebrsheta t\u00eb praruara &#8220;\u00e7upash&#8221; 35-vje\u00e7are : ) G\u00ebrsheta\u2026 si ato lektyrat p\u00ebr t&#8217;i lidhur dengjet anemban\u00eb grunajave t\u00eb diellosura t\u00eb Dukagjinit.<\/p>\n<p>Fillimisht duhet t\u00eb flas\u00ebsh p\u00ebr &#8220;poezin\u00eb koloniale&#8221;, dmth. p\u00ebr poezin\u00eb angleze t\u00eb kolonist\u00ebve, pastaj duhet t\u00eb flas\u00ebsh p\u00ebr poezin\u00eb post-kolonialiste, pastaj si koncept p\u00ebr zanafill\u00ebn e poezis\u00eb s\u00eb v\u00ebrtet\u00eb indigjene-angleze (psh. p\u00ebr t\u00eb till\u00eb poet\u00eb si Whitman, Dickinson etj.), pastaj p\u00ebr dhjetra e qindra poet\u00eb t\u00eb modernizmit (t\u00eb till\u00eb si Ezra Pound, T. S. Eliot etj) dhe per poet\u00eb t\u00eb pas-modernizmit, pastaj p\u00ebr poezin\u00eb e gjat\u00eb Luft\u00ebs II Bot\u00ebrore dhe t\u00eb m\u00eb pastajme, pastaj n\u00ebse t\u00eb flitej dhe vet\u00ebm p\u00ebr poezin\u00eb amerikane SOT, p\u00ebr panum\u00ebr poet\u00eb t\u00eb mrekulluesh\u00ebm bashk\u00ebkohor amerikan\u00eb\u2026 mua personalisht thjesht sikur ma p\u00ebrkujton marramendjen.<\/p>\n<p>N\u00eb fakt, gjith\u00e7ka q\u00eb thash\u00eb deri k\u00ebtu, sikur doja t\u00eb vinte e t\u00eb v\u00ebrtitej rreth poezis\u00eb amerikane sot, rreth poezis\u00eb s\u00eb sotme si &#8220;kategori m\u00ebvete&#8221;, si kategori e pavarur, e m\u00ebvet\u00ebsishme, si marramendje : )<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Grat\u00eb dhe Analiza e Bejzbollit &#8211; Dy poezi t\u00eb May Swenson (dhe di\u00e7 si koment) ( per arsye t\u00eb radhitjes specifike, per arsye te \u00e7oroditjes s\u00eb rreshtave&#8230; s&#8217;gjeta m\u00ebnyre tjeter si t\u00eb postohen por si &#8220;grafika&#8221; ) &#8211; &#8211; &#8211;&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=551\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-551","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-perkthime"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/551","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=551"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/551\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=551"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=551"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=551"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}