{"id":5537,"date":"2020-03-12T20:47:29","date_gmt":"2020-03-12T19:47:29","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5537"},"modified":"2024-04-10T19:16:02","modified_gmt":"2024-04-10T18:16:02","slug":"gustav-klimt-vdekja-dhe-jeta-1908-15","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5537","title":{"rendered":"Gustav Klimt &#8211; &#8220;Vdekja dhe Jeta&#8221;, 1908-15"},"content":{"rendered":"<p>Gustav Klimt (1862-1918) &#8211; &#8220;<strong>Vdekja dhe Jeta<\/strong>&#8220;, 1908-15<\/p>\n<p>&#8230;alegoria n\u00eb stilin modernist &#8220;art nouveau&#8221; e artistit austriak t\u00eb &#8220;simbolizmit&#8221; Gustav Klimt, me titull &#8220;vdekja dhe jeta&#8221; (jo jeta dhe vdekja) na sugjeron p\u00ebr psiko-efektin k\u00ebrc\u00ebnues dhe t\u00eb p\u00ebrhersh\u00ebm t\u00eb vdekjes ndaj jet\u00ebs, pavar\u00ebsisht pozit\u00ebs sociale a rangut shoq\u00ebror-politik, qoft\u00eb fjala p\u00ebr mbretrit a varfanjak\u00ebt, secila qenie njer\u00ebzore pashmangsh\u00ebm do ta sjell subjektin e &#8220;vdekjes&#8221; n\u00eb mendjen e vet &#8211; thuhet se &#8220;jet\u00eb-vdekja&#8221; ishte tem\u00eb qendrore artistike e Klimt, anise pikturat e tij (e sidomos skicat) jan\u00eb t\u00eb &#8220;ngjeshura&#8221; me femrash lakuriq, me nudizmin, me erotizmin, me sensualitetin a ndjeshm\u00ebrin\u00eb, dmth. pa hyr\u00eb m\u00eb &#8220;thell\u00eb&#8221;, ashtu sip\u00ebrfaq\u00ebsisht mbase do linin p\u00ebrshtypjen q\u00eb artisti na ishte i preokupuar kryesisht me Erosin, me dashurin\u00eb, me t\u00eb bukur\u00ebn, me gjallimin&#8230; fare me vdekjen e me t\u00eb tilla gj\u00ebrash t\u00eb trishta)&#8230;<\/p>\n<p>Klimt ishte themelues dhe nj\u00ebri nga an\u00ebtar\u00ebt m\u00eb t\u00eb shquar t\u00eb l\u00ebvizjes &#8220;Wiener Secession&#8221; (Secesioni Vjenez). &#8220;Secesioni&#8230;&#8221; u themelua n\u00eb v. 1897 nga ai dhe nj\u00eb grup artist\u00ebsh austriak\u00eb (q\u00eb ishin distancuar nga Lidhja e Artist\u00ebve t\u00eb Austris\u00eb). Si l\u00ebvizje artistike &#8220;Secesioni&#8230;&#8221; p\u00ebrfshinte piktor\u00eb, skulptor\u00eb dhe arkitekt\u00eb. Presidenti i par\u00eb i &#8220;Secesionit&#8230;&#8221; qe zgjedhur Klimt. Q\u00ebllimi i &#8220;ndarjes&#8221; pakashum\u00eb ishte kund\u00ebrshtimi i nacionalizmit artistik, rinovimi i arteve dekorative, krijimi i nj\u00eb &#8220;arti total&#8221; (duke bashkuar artin piktural, skulptural, arkitektural dhe artet dekorative) si dhe, ve\u00e7an\u00ebrisht, duke kund\u00ebrshtuar dominanc\u00ebn e Akademis\u00eb s\u00eb Arteve t\u00eb Vjen\u00ebs dhe t\u00eb salloneve zyrtare t\u00eb artit vjenez, t\u00eb orientuara tradicionalisht m\u00eb shum\u00eb kah historicizmi artistik. Disa nga an\u00ebtar\u00ebt e tjer\u00eb: Max Klinger, Richard Gerstl, Egon Schiele, Carl Moll, Max Kurzweil, Koloman Moser, Oskar Kokoschka, Julius Exter, Arnold B\u00f6cklin etj.)<br \/>\n<em>(sguraziu &#8211; ap, mars 2020)<\/em><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-5538\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15.jpg\" alt=\"\" width=\"1400\" height=\"1219\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15.jpg 1400w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15-300x261.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15-1024x892.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gustav-Klimt-1862-1918-Vdekja-dhe-Jeta-1908-15-768x669.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1400px) 100vw, 1400px\" \/><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Gustav Klimt (1862-1918) &#8211; &#8220;Vdekja dhe Jeta&#8220;, 1908-15 &#8230;alegoria n\u00eb stilin modernist &#8220;art nouveau&#8221; e artistit austriak t\u00eb &#8220;simbolizmit&#8221; Gustav Klimt, me titull &#8220;vdekja dhe jeta&#8221; (jo jeta dhe vdekja) na sugjeron p\u00ebr psiko-efektin k\u00ebrc\u00ebnues dhe t\u00eb p\u00ebrhersh\u00ebm t\u00eb vdekjes&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=5537\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-5537","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-modern"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5537","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5537"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5537\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5537"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5537"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5537"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}