{"id":5997,"date":"2020-04-05T22:00:12","date_gmt":"2020-04-05T21:00:12","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5997"},"modified":"2024-09-30T07:04:26","modified_gmt":"2024-09-30T06:04:26","slug":"john-w-godward-pyrallis-1918","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=5997","title":{"rendered":"John W. Godward &#8211; Pyrallis, 1918"},"content":{"rendered":"<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-5998 size-full\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918.jpg\" alt=\"\" width=\"1281\" height=\"1600\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918.jpg 1281w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918-240x300.jpg 240w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918-820x1024.jpg 820w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918-768x959.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/John-W-Godward-1861-1922-Pyrallis-1918-1230x1536.jpg 1230w\" sizes=\"auto, (max-width: 1281px) 100vw, 1281px\" \/><\/a> John W. Godward (1861-1922) &#8211; Pyrallis, 1918<\/p>\n<p>[ <em>pak fjal\u00eb &#8211; sguraziu &#8211; ars poetica, n\u00ebntor 2019<\/em> ]<\/p>\n<p>&#8220;<strong>Pyrallis<\/strong>&#8221; si em\u00ebr ishte nj\u00ebra nga t\u00eb dashurat e perandorit romak, Kaligula (piktori Godward disa her\u00eb i ka p\u00ebrdorur emrat e t\u00eb dashurave t\u00eb perandorit Kaligula, psh. dhe Drusilla)<\/p>\n<p>Kaligula (12-41 Er\u00ebs Son\u00eb) pati lindur n\u00eb familjen e par\u00eb &#8220;perandorake&#8221; t\u00eb Rom\u00ebs (e njohur si Dinastia Julio-Klaudiane), do b\u00ebhej dhe vet\u00eb perandor p\u00ebr nja 4-5 vite (nga v. 37 deri 41<span style=\"color: #ff6600;\">*<\/span> e.s.), n\u00eb fillim t\u00eb sundimit t\u00eb tij Kaligula p\u00ebrshkruhet si fisnik dhe i mir\u00eb, m\u00eb von\u00eb \u00e7udit\u00ebrisht burimet p\u00ebrqendrohen rreth eg\u00ebrsis\u00eb s\u00eb tij, flasin p\u00ebr sadizmin, p\u00ebr ekstravaganc\u00ebn, p\u00ebr shthurjen, p\u00ebr gostit\u00eb e hedonistikat, p\u00ebr perversitetin seksual, duke e paraqitur at\u00eb si nj\u00eb tiran t\u00eb \u00e7mendur, anise besueshm\u00ebria e k\u00ebtyre &#8220;burimeve&#8221; (q\u00eb e nxirosin at\u00eb si perandor) \u00ebsht\u00eb mjaft e diskutueshme, pra sipas historian\u00ebve s&#8217;jan\u00eb ndonj\u00eb lloj &#8220;shkence&#8221; e mir\u00ebfillt\u00eb&#8230; gjithsesi, Kaligula ishte i biri i gjeneralit t\u00eb famsh\u00ebm romak Germanikusit dhe i mbes\u00ebs s\u00eb Augustit, Agripina (e Vjetra), kur babai i tij Germanikusi vdiq n\u00eb v. 19, Kaligula ishte vet\u00ebm 7 vje\u00e7, xhaxhai Tiberiusi do b\u00ebhej babai adoptues i tij (Tiberiusi si perandor e pati pasuar Augustin vet\u00ebm ca vite m\u00eb her\u00ebt, n\u00eb v. 14), Kaligula pati lindur si &#8220;Cezar&#8221; (dmth. sipas emrit t\u00eb Jul Cezarit), por e mori nofk\u00ebn Kaligula (&#8220;K\u00ebmb\u00ebvogli&#8221;, ushtar k\u00ebmb\u00ebvog\u00ebl&#8221;) i frym\u00ebzuar nga ekspeditat ushtarake t\u00eb babait, t\u00eb Gjeneral Germanikusit, gjat\u00eb fushat\u00ebs s\u00eb Rom\u00ebs n\u00eb Germania (n\u00eb Gjermanin\u00eb e sotme).<\/p>\n<p>Sipas kronistit Tacitus, n\u00eb v. 19, Germanikusi vdiq n\u00eb rrethana t\u00eb paqarta, shum\u00eb njer\u00ebz at\u00ebbot\u00eb paskeshin besuar q\u00eb ai t&#8217;jet\u00eb helmuar nga kund\u00ebrshtar\u00ebt e tij.<br \/>\nBazuar n\u00eb kronikat e Tacitusit, nd\u00ebrmjet viteve 14-16 e.s. Roma ka nd\u00ebrmarr\u00eb disa her\u00eb operacione ushtarake, n\u00ebn komand\u00ebn e Germanikusit ushtria romake e ka mundur dy her\u00eb strategun Arminius (i cili ishte di\u00e7 si &#8220;Sk\u00ebnderbeu&#8221; i gjerman\u00ebve). Aleanca e fiseve t\u00eb Germania, sjellur n\u00eb jet\u00eb nga Arminiusi, qenk\u00ebsh luhatur, Arminiusi qenk\u00ebsh p\u00ebrballur me kund\u00ebrshti nga udh\u00ebheq\u00ebs n\u00eb radh\u00ebt e vet\u00eb fisit t\u00eb vet, Kerusk, por dhe t\u00eb udh\u00ebheq\u00ebsve t\u00eb tjer\u00eb t\u00eb fiseve germanike pro-romake.<\/p>\n<p>Po ashtu, n\u00eb v. 15 gruaja e kryetrimit german, Arminiusit, qenk\u00ebsh rr\u00ebmbyer nga romak\u00ebt dhe mbajtur peng (ndoshta nga vet\u00eb Germanikusi). Sidoqoft\u00eb, sipas historian\u00ebve Arminiusi e pati turp\u00ebruar Rom\u00ebn, suksesi i tij si strateg sikur e p\u00ebrcaktoi kulmin e fuqis\u00eb s\u00eb rezistenc\u00ebs germanike p\u00ebr shekuj me radh\u00eb, p\u00ebrpjekjet romake p\u00ebr t&#8217;i ripushtuar tokat e Germania d\u00ebshtuan p\u00ebrgjithmon\u00eb, edhe pse romak\u00ebt pat\u00ebn arritur ta thyejn\u00eb aleanc\u00ebn e fiseve germanike (sjellur n\u00eb jet\u00eb dikur nga Arminiusi). Babai i Kaligulas\u00eb, Gjenerali Germanikus pati b\u00ebr\u00eb \u00e7mos dhe vet\u00eb vdiq n\u00eb rrethana misterioze&#8230; por sikur gjith\u00e7ka kot, Germania ngeli p\u00ebr Rom\u00ebn di\u00e7 si &#8220;Terra Incognita&#8221;, vet\u00eb kronisti romak Tacitusi (n\u00eb Annales II, 88) shkruan: &#8220;Arminiusi, padyshim \u00e7lirimtari i Germania, i cili e sfidoi Romen, jo n\u00eb fillimet e fuqis\u00eb s\u00eb saj, si mbret\u00ebrit e udh\u00ebheq\u00ebsit e tjer\u00eb, por n\u00eb kulmin e fuqis\u00eb perandorake&#8230;&#8221;<\/p>\n<p>&#8211; &#8211; &#8211;<\/p>\n<p><span style=\"color: #ff6600;\">*<\/span> P\u00ebr pjes\u00ebmarrje n\u00eb konspiracionin kund\u00ebr t\u00eb v\u00ebllait, kund\u00ebr perandorit Kaligula, n\u00eb v. 39 Agripina qe detyruar p\u00ebr ekzil, mir\u00ebpo dy vite m\u00eb von\u00eb, n\u00eb v. 41 iu lejua t\u00eb kthehej n\u00eb Rom\u00eb. Po at\u00eb vit perandori Kaligula u vra si rezultat i nj\u00eb komploti t\u00eb p\u00ebrbashk\u00ebt nga oficer\u00ebt e Gard\u00ebs Pretoriane, i senator\u00ebve dhe oborrtar\u00ebve. Q\u00eb dit\u00ebn e vrasjes s\u00eb tij, gardist\u00ebt pretorian\u00eb e deklaruan Klaudiusin jo si t\u00eb &#8220;dyshuar p\u00ebr vrasje&#8221; as si komplotist ndaj perandorit Kaligula, por si perandor romak i radh\u00ebs.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>John W. Godward (1861-1922) &#8211; Pyrallis, 1918 [ pak fjal\u00eb &#8211; sguraziu &#8211; ars poetica, n\u00ebntor 2019 ] &#8220;Pyrallis&#8221; si em\u00ebr ishte nj\u00ebra nga t\u00eb dashurat e perandorit romak, Kaligula (piktori Godward disa her\u00eb i ka p\u00ebrdorur emrat e t\u00eb&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=5997\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-5997","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-classic"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5997","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5997"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5997\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5997"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5997"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5997"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}