{"id":7161,"date":"2021-04-01T08:25:13","date_gmt":"2021-04-01T07:25:13","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=7161"},"modified":"2024-04-09T09:10:34","modified_gmt":"2024-04-09T08:10:34","slug":"amsterdami-dic-si-amst-atlantis-i-platonit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=7161","title":{"rendered":"Amsterdami, di\u00e7 si Amst-atlantis i Platonit !"},"content":{"rendered":"<p><em>(sguraziu &#8211; ars poetica, mars 2021 &#8211; koment)<\/em><\/p>\n<p>Nj\u00eb hart\u00eb me titull &#8220;Holanda krahasuar me nivelin e detit&#8221; (harta djathtas) e publikuar nga Jan Arkesteijn, 2004, na &#8220;flet&#8221; se si do dukej Holanda n\u00ebse uji ta kishte &#8220;rrug\u00ebn t\u00eb lir\u00eb&#8221;, dmth. n\u00ebse uji t\u00eb shtrihej ashtu shlirsh\u00ebm n\u00eb gjith\u00eb zon\u00ebn e ul\u00ebt t\u00eb vendit (26% \u00ebsht\u00eb n\u00ebn nivelin e detit).<br \/>\nN\u00ebse holandez\u00ebt, me shekuj tashm\u00eb, t&#8217;mos impenjoheshin, n\u00ebse t&#8217;kishin ndenjur duarkryq p\u00ebrball\u00eb uj\u00ebrave dhe tekave t\u00eb oqeanit, n\u00ebse t&#8217;mos i thanin tokat, n\u00ebse t&#8217;mos investonin n\u00eb projektet e shumta, n\u00ebse t&#8217;mos i nd\u00ebrtonin digat etj etj. padyshim ashtu dhe do dukej Holanda sot, pik\u00ebrisht si n\u00eb n\u00eb hart\u00ebn e Arkesteijn.<\/p>\n<p>Sa p\u00ebr ta patur sadopak iden\u00eb (e sip\u00ebrfaqes q\u00eb do p\u00ebrmbytej) majtas ia shtova nj\u00eb hart\u00eb &#8220;relievike&#8221; pa detaje. Si\u00e7 na qart\u00ebsohet, Amsterdami s&#8217;do ekzistonte, ose do ishte ndonj\u00eb &#8220;Amst-atlantis&#8221;, di\u00e7 si ajo Atlantida platonike, qytet n\u00ebnujor i imagjinat\u00ebs, e po ashtu dhe provinca t\u00eb t\u00ebra do zhdukeshin, pothuaj t\u00ebr\u00ebsisht&#8230;<br \/>\nSepse gati 1\/3 e Holand\u00ebs (26%) ndodhet n\u00ebn nivelin e detit, por dhe vet\u00eb stereja &#8220;kontinentale&#8221; \u00ebsht\u00eb rreth 17% e p\u00ebrb\u00ebr\u00eb nga uj\u00ebrat. Delta n\u00eb provinc\u00ebn Zeeland, si mozaik marramend\u00ebs, form\u00ebsuar nga hidro-trinia e lumenj\u00ebve Rhine-Meuse-Scheldt \u00ebsht\u00eb subjekt n\u00eb vete, vet\u00ebm sa t\u00eb p\u00ebrmendet&#8230; meq\u00eb me ca fjal\u00eb as nuk p\u00ebrshkruhet.<br \/>\nGjithsesi, si kategori rishtas n\u00eb vete, &#8220;shtigjet&#8221; ujore dhe kanalet holandeze i p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb rreth 6000 km. Bregdeti ose &#8220;riviera&#8221; \u00ebsht\u00eb 230 km e gjat\u00eb dhe 75% p\u00ebrb\u00ebhet nga dunat e r\u00ebr\u00ebs t\u00eb cilat mund t&#8217;i arrijn\u00eb deri n\u00eb disa km gjer\u00ebsi&#8230;<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-7162\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit.jpg\" alt=\"\" width=\"1731\" height=\"917\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit.jpg 1731w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit-300x159.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit-1024x542.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit-768x407.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/amsterdami_si_amstatlantis_i_platonit-1536x814.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 1731px) 100vw, 1731px\" \/><\/a><\/p>\n<p>***<br \/>\nPothuaj gjithkush e njeh simbolin ikonik t\u00eb Holand\u00ebs, gjithandej n\u00ebp\u00ebr kartolinat turistike e n\u00ebp\u00ebr guidat figurojn\u00eb mullinjt\u00eb e er\u00ebs, apo jo. Mullinjt\u00eb (ashtu si dhe &#8220;klompen&#8221; \u2013 ato nallanet e drunjta) jan\u00eb &#8220;emblemat&#8221; kryesore t\u00eb Holand\u00ebs. N\u00eb gjuh\u00ebn holandeze ka shum\u00eb shprehje rreth e rrotull mullinjve (th\u00ebniet e popullit, si\u00e7 ne i quajm\u00eb n\u00eb shqip, n\u00eb Holand\u00eb njihen si &#8220;uitdrukkingen&#8221;). Psh. &#8220;met molentjes lopen&#8221; (t\u00eb ec\u00ebsh me mullinjt\u00eb) p\u00ebrdoret n\u00eb kuptimin &#8220;t\u00eb jesh pak\u00ebz i \u00e7mendur&#8221; (mua se p\u00ebrse kjo p\u00ebrher\u00eb ma kujton Don Kishotin : )<\/p>\n<p>Sot kan\u00eb ngelur t\u00eb ruajtur rreth 1000&#8230; apo m\u00eb sakt\u00eb 991 mullinj t\u00eb er\u00ebs (sipas t\u00eb dh\u00ebnave, Univ. i Groningen). Anise ka dhe 108 aso t\u00eb ujit. K\u00ebta t\u00eb er\u00ebs pra jan\u00eb &#8220;t\u00eb er\u00ebs&#8221;, u muar vesh, ja q\u00eb kan\u00eb t\u00eb b\u00ebjn\u00eb pik\u00ebrisht me ujin &#8211; mullinjt\u00eb e er\u00ebs p\u00ebr Holand\u00ebn simbolizojn\u00eb luft\u00ebn e gjat\u00eb shekullore me ujin.<\/p>\n<p>Tradicionalisht nj\u00eb mulli p\u00ebrdoret p\u00ebr bluajen e drithrave, dihet kjo, mir\u00ebpo gjat\u00eb koh\u00ebs gama e aplikimeve t\u00eb tyre do t&#8217;zgjerohej. Gradualisht, me avancimet teknologjike qen\u00eb shtuar lloj-lloj p\u00ebrdorime e aplikimesh industriale, t\u00eb tilla si pompimi i uj\u00ebrave, nxjerrja e vajit (dmth. shtypja, presimi), sharritja e lisave (d\u00ebrras\u00ebzimi, psh. p\u00ebr nd\u00ebrtimin e anijeve), b\u00ebrja e letr\u00ebs (madje thuhet se Deklarata e Pavar\u00ebsis\u00eb s\u00eb ShBA, n\u00eb v. 1776 qe shkruar n\u00eb letr\u00ebn e prodhuar n\u00eb Holand\u00eb, dmth. dhe fal\u00eb mullinjve t\u00eb er\u00ebs).<\/p>\n<p>Tham\u00eb se mullinjt\u00eb e er\u00ebs simbolizojn\u00eb luft\u00ebn pik\u00ebrisht me ujin. P\u00ebrdorimi i mullinj\u00ebve p\u00ebr pompimin e ujit dhe t\u00eb krijimit t\u00eb &#8220;polder-tokave&#8221; ishte nj\u00eb fakto-element ky\u00e7 i k\u00ebsaj lufte shekullore me ujin. Sistemet hidraulike p\u00ebr kullimin ose tharjen e tok\u00ebs filluan t\u00eb p\u00ebrdoren q\u00eb n\u00eb Mesjet\u00eb, e deri n\u00eb dit\u00ebt e sotme. Mbase Kinderdijk \u00ebsht\u00eb nj\u00eb lloj epitome e gjith\u00eb tipologjis\u00eb q\u00eb lidhet me k\u00ebto avancime e teknologji &#8211; me digat, me rezervuar\u00ebt, stacionet e pompimit, mullinjt\u00eb. N\u00eb luft\u00ebn e vazhdueshme mes njeriut dhe fuqis\u00eb s\u00eb ujit, sistemi i mullinjve dhe i stacioneve t\u00eb pompimit e ka mbajtur tok\u00ebn t\u00eb thar\u00eb p\u00ebr gati nj\u00ebmij\u00eb vjet.<\/p>\n<p>[ <em>edhe ca fjal\u00eb &#8211; sot do mjaftohemi me aq<\/em> ]<br \/>\nNatyrisht mund t\u00eb flitet gjer\u00eb e gjat\u00eb p\u00ebr arritjet, p\u00ebr ve\u00e7orit\u00eb, p\u00ebr bi\u00e7ikletat, p\u00ebr lulandin\u00eb e p\u00ebr luan-ez\u00ebt, p\u00ebr kuriozitetet, p\u00ebr kultur\u00ebn holandeze e p\u00ebr gjith\u00e7ka. Ekonomia e Holand\u00ebs njihet si nj\u00eb nga ekonomit\u00eb m\u00eb t\u00eb hapura t\u00eb bot\u00ebs, si vend \u00ebsht\u00eb nj\u00ebri nd\u00ebr eksportuesit m\u00eb t\u00eb m\u00ebdhenj. Ata q\u00eb i njohin gj\u00ebrat, padyshim do ken\u00eb shkruar dhe libra p\u00ebr Holand\u00ebn, jo vet\u00ebm artikuj \ud83d\ude42<\/p>\n<p>Holandez\u00ebt p\u00ebr veten thon\u00eb se jan\u00eb kreativ\u00eb, t\u00eb hapur dhe pragmatik\u00eb, se me t\u00eb tjer\u00ebt kultivojn\u00eb qasje direkte, t\u00eb ndershme dhe t\u00eb hapur. N\u00eb takimet e pun\u00ebs (ose afariste, t\u00eb biznesit) p\u00ebr veten thon\u00eb se jan\u00eb &#8220;informal\u00eb dhe amikal\u00eb&#8221; (dmth. fort miq\u00ebsor). Insistojn\u00eb q\u00eb ata vet\u00eb, dhe t\u00eb tjer\u00ebt po ashtu, duhet t&#8217;jen\u00eb t\u00eb sakt\u00eb n\u00eb koh\u00eb dhe t&#8217;iu p\u00ebrmbahen marr\u00ebveshjeve. Bot\u00ebrisht jan\u00eb t\u00eb njohur p\u00ebr q\u00ebndrimin tolerant rreth \u00e7\u00ebshtjeve mjaft komplekse, t\u00eb tilla si aborti, eutanazia etj.<\/p>\n<p>Vet\u00eb s&#8217;e kam iden\u00eb, ama nga qejflinjt\u00eb mbase njihen dhe si mjaft &#8220;t\u00eb but\u00eb&#8221; rreth \u00e7\u00ebshtjes s\u00eb narkotik\u00ebve (soft drugs). Padyshim jan\u00eb t\u00eb njohur dhe p\u00ebr vesin e tyre t\u00eb kursimit, termi &#8220;going Dutch&#8221; (i cili, natyrisht, p\u00ebrdoret vet\u00ebm nga t\u00eb huajt, ose m\u00eb shum\u00eb nga t\u00eb huajt) e ilustron fare mir\u00eb &#8220;dor\u00ebshtr\u00ebngimin&#8221; e tyre. Nj\u00eb lokaliz\u00ebm kosovar &#8220;rrudhe dor\u00ebn&#8221; (se m&#8217;u kujtua) fort bukur i afrohet p\u00ebrshkrimit t\u00eb k\u00ebtij atributi holandez : )<\/p>\n<p>Me rreth 17 milion\u00eb banor\u00eb dhe me nj\u00eb dend\u00ebsi t\u00eb popullsis\u00eb prej 498 banor\u00eb p\u00ebr km2, sa i p\u00ebrket demografikave Holanda \u00ebsht\u00eb vendi m\u00eb i &#8220;ngjeshur&#8221; n\u00eb BE. Sip\u00ebrfaqja e Holand\u00ebs \u00ebsht\u00eb 41.500 km2, dhe p\u00ebrb\u00ebhet nga 12 provinca. Mbret\u00ebria e Holand\u00ebs p\u00ebrb\u00ebhet nga Holanda, Aruba dhe nga Antilet Holandeze. Si sistem politik Holanda \u00ebsht\u00eb nj\u00eb Monarki Konstitucionale (kushtetuese), s\u00eb bashku me ministrat Mbreti e formon qeverin\u00eb. Si nj\u00eb demokraci parlamentare, vendimet p\u00ebr \u00e7\u00ebshtjet e shtetit i takojn\u00eb &#8220;Tweede Kamer&#8221; (Kuvendit, ose Parlamentit) dhe kontrollohet nga &#8220;Eerste Kamer&#8221;.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(sguraziu &#8211; ars poetica, mars 2021 &#8211; koment) Nj\u00eb hart\u00eb me titull &#8220;Holanda krahasuar me nivelin e detit&#8221; (harta djathtas) e publikuar nga Jan Arkesteijn, 2004, na &#8220;flet&#8221; se si do dukej Holanda n\u00ebse uji ta kishte &#8220;rrug\u00ebn t\u00eb lir\u00eb&#8221;,&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=7161\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,16],"tags":[],"class_list":["post-7161","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente","category-multimedia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7161"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7161\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7161"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7161"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}