{"id":8840,"date":"2021-11-02T16:18:50","date_gmt":"2021-11-02T15:18:50","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=8840"},"modified":"2024-04-09T08:29:34","modified_gmt":"2024-04-09T07:29:34","slug":"pueblo-odajat-mesa-verde-dhe-guidat-simpatike-te-lonely-planet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=8840","title":{"rendered":"Pueblo-odajat, Mesa Verde, dhe Guidat simpatike (t\u00eb Lonely Planet)"},"content":{"rendered":"<p><em>(sguraziu &#8211; ap, n\u00ebntor 21)<\/em><\/p>\n<p>(&#8230;<strong>me gjas\u00eb n\u00ebse kombinohen arkeologjia + turizmi + komercializmi, at\u00ebher\u00eb lindin sqarimet m\u00eb t\u00eb \u00ebmbla guideske<\/strong> : )<\/p>\n<p>&#8230;Mesa Verde, vend i ve\u00e7ant\u00eb, vendi m\u00eb i madh arkeologjik dhe m\u00eb s\u00eb miri i ruajtur n\u00eb ShBA, vendndodhja e mbi 5000 &#8220;vatrave&#8221; t\u00eb Pueblo-st\u00ebrgjysh\u00ebve, zhvilluar gjat\u00eb qindra viteve p\u00ebrpara se t&#8217;braktiseshin papritmas n\u00eb shek. XIII, p\u00ebr arsye ende t\u00eb panjohura. Mesa Verde \u00ebsht\u00eb unike n\u00eb mesin e parqeve komb\u00ebtare amerikane me fokusimin p\u00ebr ruajtjen e relikteve kulturore t\u00eb k\u00ebtij qytet\u00ebrimi &#8211; thuhet n\u00eb prezantimin e Lonely Planet.<\/p>\n<p>Se p\u00ebrse qen\u00eb braktisur&#8230; u muar vesh, nuk dihet, por mrekullia q\u00eb ka ngelur, p\u00ebr vizitor\u00ebt do ishte nj\u00eb nga aventurat m\u00eb emocionuese, psh. vizita e &#8220;Sht\u00ebpis\u00eb me Ballkon&#8221; do ishte m\u00eb sfiduesja &#8211; thot\u00eb Lonely Planet, k\u00ebrkon zbritjen shkall\u00ebve prej 30 m n\u00eb kanion, m\u00eb pas do duhej t\u00eb ngjiteni nj\u00eb shkalle tjet\u00ebr 10 m t\u00eb lart\u00eb, t\u00eb zvarriteni n\u00ebp\u00ebr nj\u00eb tunel 4 m t\u00eb gjat\u00eb dhe t\u00eb ngjiteni nj\u00eb serie tjet\u00ebr prej shkall\u00ebsh rreth 18 m&#8230; p\u00ebr t\u00eb dalur &#8211; e qart\u00eb se, &#8220;Pueblo-Sht\u00ebpia me Ballkon&#8221; padyshim do ishte vizit-sfida e parkut Mesa Verde : )<\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-8841\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt.jpg\" alt=\"\" width=\"900\" height=\"571\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt.jpg 1920w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt-300x190.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt-1024x650.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt-768x488.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/pueblo-vendbanimet_mesa_verde_dhe_guidat_simpatike_opt-1536x975.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><\/a><\/p>\n<p>***<br \/>\nGjithsesi, le ta gudulisim pak\u00ebz dhe 1 detaj simpatik (s&#8217;duhet mohuar, jemi mjaft fatlum\u00eb ne modernist\u00ebt &#8211; me gjas\u00eb n\u00ebse kombinohen arkeologjia + turizmi + komercializmi, at\u00ebher\u00eb lindin sqarimet m\u00eb t\u00eb \u00ebmbla guideske):<\/p>\n<p>&#8230;&#8221;banor\u00ebt e dikursh\u00ebm t\u00eb &#8216;Pallatit Shk\u00ebmbor&#8217; ishin pa uj\u00eb t\u00eb rrjedhsh\u00ebm, sidoqoft\u00eb, ka mund\u00ebsi burimet p\u00ebrtej kanionit, posht\u00eb Tempullit t\u00eb Diellit, ishin burimet e tyre kryesore t\u00eb ujit&#8221;&#8230; &#8211; sqaron Lonely Planet<\/p>\n<p>&#8230;ok, thnx, detaj interesant, pastaj sikur po e vrisja mendjen tutje: edhe n\u00ebse ta kishin nj\u00eb burim atje brenda (1 uj\u00eb t\u00eb rrjedhsh\u00ebm) s&#8217;e kam iden\u00eb si do ia b\u00ebnin p\u00ebr distribuimin e ujit n\u00ebp\u00ebr gjith\u00eb odajat e &#8220;hotelit shk\u00ebmbor&#8221;, athua vall\u00eb sa t&#8217;p\u00ebrparuara do ken\u00eb qen\u00eb industria e gypave, ventil-acionet, &#8220;airconditioning&#8221;, instalacionet, vall\u00eb sa profesional-ist\u00eb do ken\u00eb qen\u00eb Pueblo-instaluesit e ujit, sot i kemi panum\u00ebr avancime, sa t\u00eb duash DIY-dyqanesh mbushur me veglash dhe prap\u00eb s&#8217;dim\u00eb t&#8217;i p\u00ebrdorim, instaluesit e ujit jan\u00eb &#8220;kast\u00eb m\u00ebvete&#8221; e zanatxhinj\u00ebve, me plot t\u00eb drejt\u00eb e kan\u00eb pushtuar tregun, gjith\u00eb ekspertiz\u00ebn e vet, dhe jan\u00eb mjaft t\u00eb shtrenjt\u00eb&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;s&#8217;\u00ebsht\u00eb se n\u00eb koh\u00ebn ton\u00eb, dmth. n\u00eb shek. XXI gjith\u00eb banor\u00ebt e &#8220;planetit t\u00eb vetmuar&#8221; na i paskan \u00e7ezmat dhe pishinat luksoze, ka mjaft vendbanime &#8220;moderne&#8221; q\u00eb ende s&#8217;e kan\u00eb zgjidhur \u00e7\u00ebshtjen e ujit t\u00eb &#8220;rrjedhsh\u00ebm&#8221;, s&#8217;\u00ebsht\u00eb nevoja t&#8217;i p\u00ebrmendim &#8220;t\u00eb paprekshmit&#8221; (e Indis\u00eb moderne &#8211; n\u00eb num\u00ebr mund t&#8217;jen\u00eb sa i gjith\u00eb Wyoming-u i Amerikes, komplet), le t&#8217;i l\u00ebm\u00eb rehat dhe fshatrat &#8220;rurale&#8221; t\u00eb 1 kontinenti komplet (s&#8217;e kemi fjal\u00ebn p\u00ebr Antarktid\u00ebn, as p\u00ebr Atlantid\u00ebn), ose bie fjala 10 shekuj para Pueblo-st\u00ebrgjysh\u00ebve, romak\u00ebt (qytet\u00ebrimi m\u00eb i p\u00ebrparuar q\u00eb njihte bota) na ishin fort t\u00eb zot\u00ebt p\u00ebr akuaduktet, p\u00ebr viaduktet, p\u00ebr koloseumet, p\u00ebr katapultet e p\u00ebr shum\u00e7ka, e sakt\u00eb&#8230; mir\u00ebpo as ata s&#8217;\u00ebsht\u00eb se na kishin bash t\u00eb gjith\u00eb &#8220;dush e \u00e7ezma&#8221;, Roma n\u00eb &#8220;kulmin&#8221; e saj (thon\u00eb historian\u00ebt) mund t&#8217;i ket\u00eb patur rreth 1 milion banor\u00eb, di\u00e7 si mega-metropol perandorak i llojit t\u00eb vet, por ndoshta as 1% e tyre s&#8217;na kishin \u00e7ezma, zor t&#8217;ken\u00eb patur, as vet\u00eb senator\u00ebt, as &#8220;elitar\u00ebt&#8221; e armadave, as krye-romak\u00ebt e politik\u00ebs s&#8217;na kishin bash t\u00eb gjith\u00eb &#8220;dush&#8221;, edhe ata ende me kova e me tasash&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;se Pueblot s&#8217;kishin &#8220;dush e pishina&#8221; mund ta merrnim me mend dhe vet\u00eb &#8211; i dashur &#8220;Lonely Planet&#8221;, ca shekuj m\u00eb von\u00eb pas braktisjes s\u00eb Pueblo-odajave, Amerigoja kureshtar e pati kuptuar q\u00eb s&#8217;kishin as Navajot, as Apa\u00e7\u00ebt&#8230; madje-madje as andej fare &#8220;posht\u00eb&#8221;&#8230; n\u00eb Jugoria t\u00eb kontinentit, dihet se dhe Mayat nj\u00ebsoj, edhe ata t\u00eb ngrat\u00ebt ende pa &#8220;\u00e7ezma e dush&#8230;&#8221;, euro-vizitor\u00ebt, lund\u00ebrtar\u00ebt dhe kureshtar\u00ebt e p\u00ebrtej-oqeanit pat\u00ebn hequr t\u00eb zez\u00ebn e m\u00eb t\u00eb zez\u00ebs, me puthador\u00eb e me konkuiskador\u00eb t\u00eb gjith\u00eb n\u00eb k\u00ebrkim, bredh e bredh cep m\u00eb cep&#8230; por kot, askund s&#8217;pat\u00ebn gjetur luksozitete akuatike as uj\u00eb t\u00eb ngroht\u00eb &#8211; shkurt, ec e mos buz\u00ebqesh me turizmat, me ambicjet e me joshjet simpatike t\u00eb lexuesve n\u00ebp\u00ebr guidat e koh\u00ebs son\u00eb : )<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(sguraziu &#8211; ap, n\u00ebntor 21) (&#8230;me gjas\u00eb n\u00ebse kombinohen arkeologjia + turizmi + komercializmi, at\u00ebher\u00eb lindin sqarimet m\u00eb t\u00eb \u00ebmbla guideske : ) &#8230;Mesa Verde, vend i ve\u00e7ant\u00eb, vendi m\u00eb i madh arkeologjik dhe m\u00eb s\u00eb miri i ruajtur n\u00eb&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=8840\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-8840","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8840","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8840"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8840\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8840"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8840"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8840"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}