{"id":9731,"date":"2022-01-11T19:14:27","date_gmt":"2022-01-11T18:14:27","guid":{"rendered":"https:\/\/letrat.eu\/?p=9731"},"modified":"2024-04-09T08:18:23","modified_gmt":"2024-04-09T07:18:23","slug":"400-vjet-shkence-paketuar-ne-1-formule-te-vetme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/letrat.eu\/?p=9731","title":{"rendered":"400 vjet shkenc\u00eb &#8220;paketuar&#8221; n\u00eb 1 formul\u00eb t\u00eb vetme!"},"content":{"rendered":"<p><em>(sguraziu &#8211; ars poetica, j 2022 &#8211; ngjitur &#8220;Teoria e Gjith\u00e7kaje&#8221; si ekspresion formulativ)<\/em><\/p>\n<p><a  href=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1.jpg\" data-rel=\"lightbox-gallery-0\" data-rl_title=\"\" data-rl_caption=\"\" title=\"\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-9732 zoooom\" src=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1.jpg\" alt=\"\" width=\"900\" height=\"445\" srcset=\"https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1.jpg 1835w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1-300x148.jpg 300w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1-1024x507.jpg 1024w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1-768x380.jpg 768w, https:\/\/letrat.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/400_years_of_science1-1536x760.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&#8230;formulat jan\u00eb di\u00e7 si &#8220;shenja t\u00eb v\u00ebrtet\u00ebsis\u00eb&#8221; &#8211; jo gjith\u00e7ka por s\u00ebpaku disa mistere t\u00eb deridjeshme t\u00eb universit sot mund t&#8217;i &#8220;shkurtojm\u00eb&#8221; me 1 formul\u00eb matematikore (si njohuri), rishtas jo gjith\u00e7ka q\u00eb dihet teorikisht (deri sot), \u00ebsht\u00eb sqaruar dhe matematikisht, ka ngelur dhe shum\u00e7ka p\u00ebr t&#8217;u kuptuar definitivisht, q\u00eb t&#8217;shkrihen mes vete Teoria Kuantike dhe Matematika (si p\u00ebrputhje fundimtare) ndoshta nevojiten dhe ca shekuj tutje, megjithat\u00eb nj\u00eb pjes\u00eb e madhe e gj\u00ebrave q\u00eb dihen deri sot jan\u00eb &#8220;kap\u00ebrthyer&#8221; me gjuh\u00ebn matematikore, psh. krenaria moderne e shkenc\u00ebs, Modeli Standard i lidh t\u00eb gjitha &#8220;dijet&#8221; s\u00eb bashku n\u00eb nj\u00eb ekuacion t\u00eb vet\u00ebm&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;sipas shkenc\u00ebtar\u00ebve Modeli Standard (i fizik\u00ebs th\u00ebrmijore) \u00ebsht\u00eb teoria m\u00eb e suksesshme e shkenc\u00ebs s\u00eb deritashme, \u00ebsht\u00eb nj\u00ebfar\u00eblloj kulmi i shkenc\u00ebs 400-vje\u00e7are, i gjith\u00e7kaje q\u00eb dihet deri sot &#8211; gjithsesi (sipas fizikanit David Tong), ja q\u00eb teoria e suksesshme e shkenc\u00ebs moderne e &#8220;mban nj\u00eb em\u00ebr &#8216;qesharak&#8217;&#8230;&#8221; &#8211; apogjeu teorik i krenaris\u00eb 4-shekullore do duhej ta kishte nj\u00eb em\u00ebr sadopak m\u00eb adekuat, &#8216;Modeli Standard&#8217; thjesht \u00ebsht\u00eb nj\u00eb em\u00ebr i dob\u00ebt &#8211; meq\u00eb ra fjala, vet\u00eb s&#8217;jam shkenc\u00ebtar dhe s&#8217;m\u00eb ka pyetur kush, ama sa p\u00ebr emrin pajtohem dhe un\u00eb : )<\/p>\n<p>&#8230;ky &#8216;Model Standard&#8217; (si teoria m\u00eb e suksesshme e t\u00eb gjitha koh\u00ebrave shkencore) e p\u00ebrshkruan fizik\u00ebn universale si 4-dimensionale (dmth. e kemi fjal\u00ebn p\u00ebr 3 dimensionet hap\u00ebsinore dhe 1 dimension kohor), modeli i sqaron nd\u00ebrveprimet mes nj\u00eb grumbulli fushash kuantike th\u00ebrmijore (q\u00eb p\u00ebrfaq\u00ebsojn\u00eb vet\u00eb grimcat themelore) dhe nj\u00eb s\u00ebr\u00eb fushash shtes\u00eb, q\u00eb p\u00ebrfaq\u00ebsojn\u00eb forcat&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;&#8221;pjes\u00ebt&#8221; m\u00eb bazike t\u00eb Teoris\u00eb Kuantike jan\u00eb fushat kuantike, shkenc\u00ebtar\u00ebt thon\u00eb se k\u00ebto fusha p\u00ebrhapen n\u00eb gjith\u00eb universin dhe n\u00ebp\u00ebrmjet luhatjeve (oscilimeve) dhe bashk\u00ebveprimeve t\u00eb tyre lindin fenomenet m\u00eb themelore t\u00eb bot\u00ebs son\u00eb (psh. dhe vet\u00eb jeta \u00ebsht\u00eb nj\u00eb k\u00ebso &#8220;fenomeni&#8221;, e qarte se s&#8217;do ishim gjall\u00eb n\u00ebse t&#8217;mos ekzistonin fushat kuantike) &#8211; deri tani &#8216;Modeli Standard&#8217; ishte mjaft efektiv n\u00eb shpjegimin e k\u00ebtyre fenomeneve fizike (dmth. fenomene t\u00eb cilat shkenc\u00ebtar\u00ebt dhe mund t&#8217;i v\u00ebrtetojn\u00eb t\u00ebr\u00ebsisht a pjes\u00ebrisht me eksperimentet tok\u00ebsore)&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;gjithsesi, kur \u00ebsht\u00eb fjala p\u00ebr disa tipare ende &#8220;t\u00eb panjohura&#8230; t\u00eb pasqaruara&#8221; t\u00eb universit (s&#8217;e mohon kush, ka mjaft sosh), psh. misteri i veprimit t\u00eb gravitetit n\u00eb distanca t\u00eb vogla (e edhe t\u00eb gjata), pastaj prania hipotetike e &#8220;materies s\u00eb err\u00ebt&#8221; (shkenc\u00ebtar\u00ebt s&#8217;e fshehin konkluzionin hipotetik se mbi 85% e universit \u00ebsht\u00eb &#8220;materie e err\u00ebt), tutje misteri i &#8220;energjis\u00eb s\u00eb err\u00ebt&#8221; etj. etj&#8230; p\u00ebr fat t\u00eb keq, p\u00ebr t\u00eb tilla &#8220;problematika&#8221; shkenc\u00ebtar\u00ebt tani p\u00ebr tani s&#8217;e kan\u00eb iden\u00eb shkenc\u00ebrisht, vet\u00ebm teorikisht, dmth. ngelin jasht\u00eb formulave t\u00eb deritashme&#8230;<\/p>\n<p>&#8230;ngjitur &#8220;Teoria e Gjith\u00e7kaje&#8221; si ekspresion formulativ &#8211; pra, formulat i thuktojn\u00eb ato gj\u00ebrat e st\u00ebrgjata t\u00eb shkencave, p\u00ebrndryshe do na mbusheshin oqeanet me germa e me fjal\u00eb, saher\u00eb e zb\u00ebrthejm\u00eb ndonj\u00eb di\u00e7ka ideatike, saher\u00eb ia dalim me fjal\u00eb e me teorit\u00eb, i qasemi pastaj v\u00ebrtetimit, shpesh na ndihmon matematika n\u00eb k\u00ebt\u00eb drejtim, n\u00ebse p\u00ebrputhen parapritjet me formulat e me llogarit\u00eb&#8230; ia themi &#8220;bravooo&#8230; eurekaaaa&#8221;, natyrisht mendjet e ndritura i qerasim pastaj me shampanjat e me Nobelat&#8230;<br \/>\n: )<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(sguraziu &#8211; ars poetica, j 2022 &#8211; ngjitur &#8220;Teoria e Gjith\u00e7kaje&#8221; si ekspresion formulativ) &#8230;formulat jan\u00eb di\u00e7 si &#8220;shenja t\u00eb v\u00ebrtet\u00ebsis\u00eb&#8221; &#8211; jo gjith\u00e7ka por s\u00ebpaku disa mistere t\u00eb deridjeshme t\u00eb universit sot mund t&#8217;i &#8220;shkurtojm\u00eb&#8221; me 1 formul\u00eb matematikore&hellip; <a href=\"https:\/\/letrat.eu\/?p=9731\" class=\"more-link\">Lexo <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-9731","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-komente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9731","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=9731"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9731\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=9731"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=9731"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/letrat.eu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=9731"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}